Lovendringer

Stortinget behandlet en rekke forslag til lovendringer i sesjonen 2017–2018. Eksempler på lovvedtak fra sesjonen er:

• Energiloven og naturgassloven – innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke i norsk rett
• Hvitvaskingsloven – tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
• Åndsverksloven – ny åndsverkslov
• Personopplysningsloven – ny personopplysningslov, inkorporering av EUs personvernforordning til norsk lov
• Sikkerhetsloven – ny lov om nasjonal sikkerhet
• Folketrygdloven og kontantstøtteloven – tredeling av foreldrepenger
• Kommuneloven – ny kommunelov
• Politiloven – adgang til å fastsette bestemmelser om tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter, såkalt punktbevæpning

Stortingsmeldinger

Stortingsmeldinger er meldinger fra regjeringen til Stortinget om arbeid som er gjort eller drøfting av politikk for fremtiden. Disse danner ofte grunnlag for senere lovforslag og -vedtak. I sesjonen 2017–2018 behandlet Stortinget blant annet følgende meldinger fra regjeringen:

• Klimastrategi for 2030
• Avfall som ressurs
• Eksport av norske velferdsytelser
• IKT-sikkerhet
• Evaluering av bioteknologiloven

Andre sentrale saker

Høsten 2017 var det en del debatt knyttet til valget av nye medlemmer i Nobelkomiteen. Striden stod om hvorvidt vararepresentanter til Stortinget skulle kunne velges som medlemmer av komiteen. Stortinget behandlet et representantforslag om saken 5. desember, og flertallet vedtok da at stortingsrepresentanter eller vararepresentanter ikke kan velges til Nobelkomiteen. Videre ba Stortinget presidentskapet utrede om det er andre forhold som det bør tas hensyn til i vurderingen av hvem som ikke kan velges til medlemmer av Nobelkomiteen. Nye medlemmer til Nobelkomiteen ble valgt 8. desember.

I januar 2018 ble regjeringen Solberg utvidet, ved at partiet Venstre gikk inn i regjeringssamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet. Statsministeren holdt en erklæring på vegne av den utvidede regjeringen i Stortinget 30. januar, og erklæringen ble debattert dagen etter.

Ved starten av Stortingets møte torsdag 8. mars 2018 ga Olemic Thommessen Stortinget meddelelse om at han kom til å gå av i rollen som stortingspresident. Thommessen var stortingspresident i perioden 2013–2017, og ble gjenvalgt høsten 2017. Som bakgrunn for beslutningen viste Thommessen til striden om Stortingets byggeprosjekt – Prinsens gate 26, nytt post- og varemottak og innkjøringstunnel. Stortinget foretok nytt valg av president den 15. mars, og Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre ble enstemmig valgt som ny stortingspresident.

Samme dag som valget av ny stortingspresident, 15. mars, fremsatte Bjørnar Moxnes fra Rødt et representantforslag om mistillit til justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug. Forslaget ble satt opp på dagsordenen for Stortingets møte 20. mars. Ved dette møtets begynnelse meddelte statsministeren at Listhaug ville gå ut av regjeringen på et ekstraordinært statsråd samme dag. Representantforslaget ble vedlagt protokollen.

Representantforslag

Stortingsrepresentantene har forslagsrett på lik linje med regjeringen. Hver sesjon blir det fremmet mange representantforslag – både lovforslag og forslag til stortingsvedtak. I sesjonen 2017–2018 ble det fremmet til sammen 248 slike forslag. Aldri tidligere er det blitt fremsatt så mange representantforslag i én sesjon.

Allerede ved første ordinære stortingsmøte i sesjonen, 10. oktober 2017, ble det fremsatt 31 representantforslag. En del av disse var forslag om å reversere Stortingets vedtak fra våren 2017 om sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner. 7. desember behandlet Stortinget én innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om syv representantforslag som omhandlet sammenslåing av fylkeskommuner. Alle forslagene ble nedstemt.

Anmodningsvedtak

I løpet av sesjonen 2017–2018 ble det imidlertid vedtatt et rekordstort antall anmodningsvedtak i Stortinget. Mange av disse vedtakene kom ved behandlingen av representantforslag. I forbindelse med behandlingen av et representantforslag fra Karin Andersen og Lars Haltbrekken, begge fra Sosialistisk Venstreparti, vedtok eksempelvis Stortinget å be regjeringen sørge for at alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til høsten 2017 som gjaldt enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, ikke skulle effektueres før sakene var blitt behandlet på nytt.