Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Hva gjør komiteene på Stortinget?

Fagkomiteene er Stortingets saksforberedende organer. Det er her den detaljerte saksbehandlingen finner sted.

Komiteene avgir innstillinger til Stortinget om de proposisjonene, meldingene og representantforslagene som ligger innenfor komiteens fagområder. I 2016–2017 ble det avholdt til sammen 387 komitémøter og 107 høringer. Nesten 2000 instanser har deltatt på høringer i løpet av sesjonen.

Hva jobber komiteene med?

Saksbehandlingen på Stortinget er delt inn i 12 fagkomiteer, og alle stortingsrepresentantene sitter i minst en komité. Dette er en helt nødvendig arbeidsdeling, og  komitémedlemmene blir på den måten partiets eksperter på sitt fagfelt. Når saker debatteres i stortingssalen, er det som regel bare fagekspertene for det aktuelle tema som er til stede.

Møte i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 16. mai 2017

Møte i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 16. mai 2017. Foto: Stortinget.

Om høsten er det særlig arbeidet med statsbudsjettet som er tidkrevende, både for finanskomiteen, som samordner budsjettbehandlingen og avgir finansinnstillingen, og for fagkomiteene ellers, som avgir innstillinger om bevilgningene innenfor sine fagområder. I tillegg til budsjettet oversender regjeringen flere andre faste årlige saker til komiteene. Kommunal- og forvaltningskomiteen behandler kommuneproposisjonen, som omhandler den politikken regjeringen vil føre overfor kommunene i året som kommer, mens næringskomiteen behandler jordbruksoppgjøret, som er avtalen staten inngår med landbruket om blant annet priser på jordbruksvarer.

Komiteene kontrollerer Stortingets underliggende organer

Noen komiteer behandler også faste årsrapporter fra Stortingets kontrollorganer eller fra institusjoner og nemnder opprettet av Stortinget. Dette kan for eksempel være årsrapport fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, som behandles av justiskomiteen, eller årsrapport fra Sivilombudsmannen, som blir behandlet i kontroll og konstitusjonskomiteen.

En komité i særstilling

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan foreta egne undersøkelser i forvaltningen for å kontrollere om regjeringens politikk samsvarer med Stortingets vedtak og intensjoner, og er en del av Stortingets kontrollfunksjon. I 2016–2017 holdt komiteen omfattende kontrollhøringer i to saker som ledd i behandlingen av rapporter fra Riksrevisjonen: Én åpen kontrollhøring om Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne, og to dager åpen høring og én lukket kontrollhøring om Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring.

Hva er en høring?

Noen av høringene som ble holdt i 2016–2017

  • Stortingsmelding om pelsdyrnæringen
  • Representantforslag om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap
  • Nasjonal transportplan 2018–2029
  • Kommuneproposisjonen
  • St. medl. Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk
  • Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)
  • St. meld. Humaniora i Norge
  • Lov om klimamål (klimaloven)
  • Endringer i kommunestrukturen

En høring er et møte hvor organisasjoner kan legge frem sitt syn og svare på spørsmål fra komiteen. Høringene er et viktig redskap for komiteene for innspill og informasjon, samtidig som det gir ulike interesseorganisasjoner mulighet til å påvirke beslutningene politikerne skal ta. I sesjonen 2016–2017 ble det til sammen avholdt 107 slike høringer, og totalt møtte 1947 instanser. De fleste åpne høringer overføres på nett- TV, og kan gjenfinnes i videoarkivet på stortinget.no.

Sist oppdatert: 27.10.2017 10:10
: