C. J. Hambro, Trygve Lie og Johan Nygaardsvold ankommer Oslo 31. mai 1945. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum.

C. J. Hambro, Trygve Lie og Johan Nygaardsvold ankommer Oslo 31. mai 1945. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum.

C. J. Hambro – for Norges sak i tekst og tale

31. mai 1945 kom stortingspresident Carl Joachim Hambro (1885−1964) tilbake til Norge etter frigjøringen. Da han gikk ned landgangen på det britiske passasjerskipet «Andes» sammen med andre regjeringsmedlemmer, hadde han og de andre vært i eksil i nesten fem år. 

Gjennom hele sitt voksne liv deltok Hambro i det offentlige liv i Norge, særlig i norsk og internasjonal politikk, men også som redaktør og skribent. 

Politikk og kultur

I politikken arbeidet Hambro først og fremst med kulturspørsmål og utenrikspolitikk. Som skribent og privatperson engasjerte han seg, til ulike tider og i ulike sammenhenger, i kunst, litteratur, teater, fotball, student- og universitetsliv og mye annet. I dag huskes han først og fremst som stortingspresident.

Ingen har tilbragt flere timer av sitt arbeidsliv på presidentens plass i stortingssalen. Det er antagelig heller ingen som har benyttet tiden på presidentens plass til mer utenomparlamentarisk virksomhet enn Hambro. Det er kjent at han skal ha kortet tiden under stortingsmøtene med å skrive teateranmeldelser eller oversette bøker.

C. J. Hambro i stortingsbygningen. Foto: Karl Korneliussen Kleppe/Stortinget.
C. J. Hambro i stortingsbygningen. Foto: Karl Korneliussen Kleppe/Stortinget.

Klartenkt 9. april

Da andre verdenskrig nådde Norge ved det tyske overfallet 9. april 1940, stod C. J. Hambro på toppen av sin politiske karriere. Bortsett fra et opphold i 1934−35, hadde han da vært stortingspresident sammenhengende siden 1926. I desember 1939 hadde han i tillegg blitt valgt til president for Folkeforbundets forsamling. Folkeforbundet ble opprettet i 1919 som en sammenslutning av stater med formål å trygge fred og sikkerhet, og ble oppløst da FN var opprettet.

Hambros opptreden i egenskap av stortingspresident under og rett etter det tyske overfallet på Norge skaffet ham en gang for alle en spesiell posisjon og selvskreven plass i den nasjonale historien. Hambros klartenkte og resolutte opptreden i morgentimene 9. april 1940, da han sørget for å evakuere – og dermed redde – kongefamilien, regjeringen og Stortinget, la grunnlaget for norske myndigheters virksomhet i eksil under krigen.

Elverumsfullmakten

Samme kveld viste Hambro statsmannskunst da han, dels ved å trekke veksler på sine erfaringer fra Folkeforbundet, var hjernen bak Elverumsfullmakten. Der vedtok Stortinget å overføre sin myndighet til regjeringen.

Fullmakten bemyndiget regjeringen til å ivareta rikets interesser inntil Stortingets neste møte. På den måten sikret Stortinget, som ikke kunne samles så lenge krigen varte, at regjeringen fikk et konstitusjonelt grunnlag for å fortsette å arbeide på Norges vegne.

Arbeid for Norges sak

Mens de øvrige stortingsrepresentantene reiste hver til sitt, reiste Hambro først til Stockholm for noen uker, før han returnerte og forlot Norge fra Tromsø 7. juni 1940, sammen med Kongen og regjeringen.

Hambros fem år i eksil ble brukt til arbeid for Norges sak i tekst og tale, i tillegg til arbeid for Folkeforbundet. Det meste av krigen oppholdt han seg i USA, før han da freden nærmet seg sluttet seg til det norske eksilmiljøet i London.

Tilbake i Norge

Med stortingspresident Hambro og regjeringen tilbake i Norge, kunne Stortinget i samarbeid med regjeringen og Hjemmefrontens ledelse, for alvor begynne arbeidet med å gjenoppta det demokratiske arbeidet etter at diktaturet i fem år hadde presset Grunnloven og folkestyret til side.

Etter andre verdenskrig fortsatte Hambro som stortingsrepresentant og Høyres parlamentariske leder til 1957. I denne perioden var han også odelstingspresident.


Sist oppdatert: 29.05.2020 13:01