Da kongen truet med revolusjon! – Rabalderstortinget 1821

Stortinget i 1821 var et av de mest turbulente storting i norsk historie, med sterke politiske fronter.

Kong Carl Johan til hest med tropper i bakgrunnen. Litografi etter Fredric Westin. Foto: Oslo Museum.
Kong Carl Johan til hest med tropper i bakgrunnen. Litografi etter Fredric Westin. Foto: Oslo Museum.

Lystleieren på Etterstadsletta – en militær trussel mot Grunnloven

Våren 1821 gikk det rykter i Christiania om at kong Carl Johan truet med å forkaste den norske grunnloven. Bakgrunnen for Carl Johans trusler var behandlingen av flere saker på dette Stortinget, hvor representantene hadde handlet tvert imot hans ønsker, f.eks. både i adelssaken og i gjeldsoppgjøret med Danmark. Også den famøse Bodø-saken lå under og ulmet i forholdet mellom Sverige og Norge.

Sommeren 1821 hadde Carl Johan bestemt at det skulle være en militær samling av norske og svenske soldater. I juni ble det klart at den såkalte «lystleieren» – en i utgangspunktet fredelig militærøvelse – var uunngåelig. Det var imidlertid en reell frykt for at leieren ikke skulle være kun for «lyst», men at kongen hadde planer om å oppløse Stortinget med makt, avskaffe Grunnloven og gi Norge en ny hvor kongens makt var absolutt.

17. juli reiste Carl Johan fra Stockholm mot Christiania. I sitt følge hadde han mennene som hadde ledet krigen mot Norge i 1814, og som hadde vært avgjørende i forhandlingene med det norske Stortinget høsten 1814.

Harde debatter under stortingsmøtene, dette fra fullmaktsdebatten i 1824. Tegning av Henrik Wergeland. Foto: Nasjonalbiblioteket.
Harde debatter under stortingsmøtene, dette fra fullmaktsdebatten i 1824. Tegning av Henrik Wergeland. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Samtidig samlet svenske og norske tropper seg på Etterstadsletta. Ryktet sa at de svenske troppene på 3000 mann var utstyrt med skarp ammunisjon, og en svensk marineflåte på 18 fartøyer forberedte innseilingen i Oslofjorden. De svenske troppene som ble sendt til Christiania kom fra andre deler av Sverige, mens troppene nærmest grensen ble beholdt der. De norske troppene var på sin side hentet nettopp fra grenseområdene, noe man fryktet ville gi svenskene fritt leide inn i Norge ved en eventuell invasjon.

Krisen avverget

Senere fattet Stortinget vedtak i både oppgjørssaken og i adelssaken som møtte noen av Carl Johans ønsker. Kongen sa seg fornøyd, og ytret at opposisjonsånden i Stortinget bunnet i en overdreven iver for fedrelandets vel, og av politisk uerfarenhet etter århundrelangt enevoldsregime i union med Danmark.

Kart over leiren ved Etterstad i 1821. Foto: Riksarkivet.
Kart over leiren ved Etterstad i 1821. Foto: Riksarkivet.

Selv om de politiske konfliktene ikke forsvant, og Carl Johan fortsatt skulle reagere med sinne mot Stortingets gjøren og laden, roet temperaturen seg. Den fryktede lystleieren fikk umiddelbart et sterkere preg av nettopp «lyst», og var sommerens store happening i hovedstaden. Folk valfartet til Etterstadsletta, for å se og bli sett. Det ble avholdt ball, og så «endte denne Leg nok saa venskabeligt» som en av sosietetsdamene beskrev det senere.

Striden om Grunnloven var imidlertid ikke avsluttet, men skulle deretter bli preget av parlamentariske spilleregler, ikke dulgte trusler om maktbruk.

 


Sist oppdatert: 06.07.2021 12:32