Bemanningssituasjonen i hele helsesektoren er i utgangspunktet svært krevende. Tillitsvalgte fra en rekke fagorganisasjoner uttrykker nå bekymring for at en del av tiltakene under ventetidsløftet har skapt mer press. Det rapporteres om at man kutter årsverk, samtidig som man betaler folk for å jobbe overtid. Er strategien fra regjeringen at færre skal strekke seg enda lengre for å løse bemannings- og kapasitetsutfordringene i spesialisthelsetjenesten?

23. mars 2022 sendte mellom andre kommunal- og distriktsministeren brev til alle kommunar og fylke i landet, der ein framheva viktigheita av at kommunane følgde opp den nasjonale jordvernstrategien. 19. oktober 2023 gjorde Kommunal- og distriktsdepartementet vedtak om midlertidig statleg bygge- og deleforbod for Delijordet i Vestby kommune. Korleis vil statsråden følge opp jordvernstrategien, står vedtaket knytt til Delijordet fast eller er det aktuelt å reversere avgjerda og tillate at arealet vert bygd ned?

Siden 2023 har antallet personer som mottar pleiepenger for sykt barn fra Nav, økt med 19 prosent, og med 150 prosent siden 2018. Siden 2018 har vi også sett en massiv økning i ventetider for habilitering for barn og unge og en sterk økning i ventetider for barnesykdommer og barnekirurgi. Vil statsråden gjennomføre tiltak som målrettet treffer denne gruppen, slik at vi sørger for friske barn og foreldre som kan komme seg tilbake til arbeidslivet?

Barne- og ungdomspsykiatrien har blitt kritisert dei siste åra for å ikkje hjelpe dei barna som treng det mest. Nedbygging av sengekapasitet og at barn har blitt avvist utan vurdering, er kjente utfordringar. For eitt år sidan blei Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering einige om å styrke den ambulante helsehjelpa med eigne team til barnevernsinstitusjonane. Ifølgje TV2 si kartlegging går denne satsinga veldig tregt, og viktige tiltak er ikkje på plass. Kan statsråden gjere greie for utviklinga i arbeidet med å betre helsehjelpa for barn og ungdom?

Det er avdekket store restanser og altfor lang saksbehandlingstid i statsforvalterembeter. Det gjør noe med vår følelse av rettssikkerhet når slike saker avdekkes. Hvilke tiltak har statsråden og regjeringen satt inn for å redusere køene, rette opp feil og sørge for at innbyggerne kan være trygge på at rettssikkerheten deres ivaretas?

I sitt forslag til ny skattekommisjon skriver regjeringen følgende: «Kommisjonen bes vurdere om de viktigste subsidiene gjennom unntak i skatte- og avgiftsreglene er riktig prioritering og virkemiddelbruk i dag og fremover, og ev. vurdere om det er deler av denne virkemiddelbruken som heller burde ivaretas på utgiftssiden». Kan statsråden garantere at det er uaktuelt å fjerne noen av fradragene som bidrar til bosetting og utvikling i nord?

Flere medier, blant annet NRK og TV2, har over tid meldt om en pågående og alvorlig bemanningskrise ved landets største akuttavdeling ved Oslo universitetssykehus. Statsråden har lenge vært varslet om den krevende situasjonen ved traumeavdelingen, som har en svært viktig nasjonal kriseberedskapsfunksjon for millioner av nordmenn. Hvilke umiddelbare tiltak iverksettes nå for å bedre situasjonen?

I forliket om grunnrenteskatt på vindkraft 15. desember 2023 er det enighet om å innføre en kontantstrømskatt med utbetaling for investeringskostnader i nye kraftanlegg. Vil regjeringen følge opp forliket og la utbetalingsordningen tre i kraft før stortingsperioden er over?

Mitt spørsmål går til statsråd Nygård. I oppkjøret til Nasjonal transportplan, som kom for ca. et år siden, var statsråden rundt med mange lekkasjer og også mange forhåndsløfter. Et av løftene var at vi nå måtte legge større vekt på robustheten og beredskapen innenfor infrastrukturen. I NTP, som kom like etterpå, står det 4 sider om det, blant ca. 250 sider. Så kom totalberedskapsmeldingen. Der står det vel egentlig ingenting om samferdsel, og det vises til NTP. Da er spørsmålet mitt: Hvordan vil Stortinget bli informert og involvert og kunne bidra til å styrke robustheten og beredskapsevnen i norsk transportsektor? Det har blitt ytterligere aktualisert de siste årene gjennom det vi har hørt i salen her i dag. Jeg føler at det har vært lite snakk om dette etter at NTP ble behandlet. Der var det lite omtale av det, det var noen overordnede prinsipper, men dette er jo konkrete ting. Så hvordan vil Stortinget involveres i det arbeidet som nå må gjøres med å styrke beredskapen i samferdselssektoren?

Då skal utanriksministeren få svinga seg igjen. Vår såkalla nærmaste allierte og leiar for den frie verda, USA, er ikkje lenger leiar for den frie verda. Trump-administrasjonen har stilt seg i spissen for demonteringa av internasjonal rett og internasjonalt samarbeid, gjentek russisk propaganda om krigen i Ukraina, går til angrep på demokrati og ytringsfridom, trugar allierte med militær maktbruk og heiar fram den ytre, autoritære høgresida i Europa. Spørsmålet er: Er USA framleis vår nærmaste allierte? Trump har gjort det klart at dei set «America first». Det er sjølvsagt USA sine eigne interesser som vil avgjera om dei eventuelt vil koma andre til unnsetning. Sviket mot Ukraina og trugslane om å ta Grønland med militærmakt peiker i ei heilt anna retning. For norsk utanriks- og sikkerheitspolitikk må dette bety ei realitetsorientering. I årevis har førestillinga om at USA uansett vil forsvara oss, vore som eit religiøst dogme. Det skulle ikkje stillast spørsmål ved, samtidig som det har lagt sterke føringar på innretninga av vårt eige forsvar og på norsk utanrikspolitikk. Noreg har stilt lojalt opp for USA på krigsoppdrag, og norske regjeringar har tilpassa seg til det USA kan akseptera, i håp om at det vil koma oss til gode ein annan gong. Om det i det heile var ein brukbar strategi før, er det i alle fall ikkje det lenger. Det vil ta tid å gjera oss mindre avhengige av USA, og det er eit arbeid som må starta no. Er utanriksministeren einig i at me gjer klokt i å setja norske interesser fyrst, byggja alliansar som faktisk er bygde på felles interesser, og bli meir uavhengige av USA?

Då får utanriksministeren pause, for dette spørsmålet er til samferdselsministeren. Regjeringa føreslår eit forbod mot varsling av vegforhold. Vi veit at bilistar flest er omsynsfulle og aktsame i trafikken, og vidare har vi politiet, som har som si viktigaste oppgåve på vegen å førebyggje farlege situasjonar. Synleg politi eller informasjon om at politiet er på vegen, er også førebyggjande. Av slike grunnar varslar politiet sjølv om sine eigne kontrollaktivitetar. Bruk av fotoboksar er ei kontroversiell kontrollform, i særleg grad strekningsmålingane. Det skal alltid varslast om slike kontrollar. Ifølgje statsråden sin eigen rapport seier tyske vegmyndigheiter, som handterer ei langt større trafikkmengde enn statsråden gjer, at varsel om kontroll gjer sjåførar meir merksame, og at slik konkret informasjon òg har ein førebyggjande effekt utover det konkrete kontrollpunktet. Kan statsråden forklare kvifor det som i andre land vert omtalt som førebyggjande, liksom skal vere trafikkfarleg i Noreg?

Eg trur veldig mange i Noreg føler på ei stor uro rundt det som skjer i Ukraina og i USA, men det er viktig at me ikkje lar dette avgrensa den innanlandske politiske diskusjonen om korleis folk har det i kvardagen sin. Det som skjer i Ukraina og USA, påverkar likevel kvardagen til folk og næringsliv i Noreg. Eit hovudspørsmål er no korleis ein eventuell tollkrig vil påverka Noreg. Kva vil USA gjera mot Noreg, og korleis vil EU opptre mot Noreg? Noreg er eit land som samla sett har ein veldig liten bruk av toll, og Senterpartiet meiner det ville vera heilt uakseptabelt om EU innfører straffetiltak mot Noreg. Det har tent Noreg svært godt å stå utanfor tollunionen i EU, og det må sjølvsagt fortsetja. Me har vår eiga stemme i internasjonale samanhengar, og me kan gjennomføra ein politikk som bl.a. varetek matberedskapen til folk i Noreg. Eg har eit veldig konkret spørsmål til utanriksministaren: Har det kome trugslar eller signal frå USA om auka toll mot Noreg?

Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Ukrainerne er sterke og modige, men de er også i en veldig sårbar situasjon. Det er viktigere enn noen gang at vi står sammen med Ukraina og øker støtten massivt, særlig til militært utstyr som våpen og ammunisjon. Men også den politiske støtten og samholdet er viktig. I sin tale til Kongressen i natt viste president Trump til et brev han skal ha fått fra president Zelenskyj, der han skriver at Ukraina var klar til å komme til forhandlingsbordet om en fredsavtale så raskt som mulig. Det er ingen tvil om at ukrainerne ønsker en slutt på krigen. De har lidd, og de lider enormt, under russiske angrep, men de har en like selvsagt rett som alle andre land til å bestemme sin egen framtid, sine allianser og sin sikkerhetspolitiske tilknytning. For at en eventuell fredsavtale skal ivareta Ukrainas og resten av Europas interesser, kan ikke beslutninger om vår felles framtid bestemmes av presidentene Trump og Putin, særlig med tanke på at de ikke planlegger at noen av oss skal være til stede, heller ikke Ukraina. Så langt har Russland i prinsippet fått alt de ønsker, uten å gi noe som helst. De har fått direkte møter med USA og signaler om økonomisk og politisk normalisering. Russland, angriperen, utsettes ikke for noe press fra USA, mens Ukraina, som er under angrep, er den parten som presses. Det som kunne gitt en rask avslutning på krigen, som president Trump sier han ønsker, er å legge presset på Russland for å få dem til å trekke seg ut av Ukraina. Russland startet krigen, de holder krigen gående, og de kan når som helst avslutte den. Hvilken konkret dialog har regjeringa nå med amerikanske myndigheter for å hindre at en eventuell fredsavtale blir på Russlands premisser?

Lokalbefolkningen på Hurum i Asker har de siste ukene blitt presentert for Forsvarsdepartementets plan om en omfattende sprengstoffabrikk plassert midt i Hurummarka, med en samlet arealbruk tilsvarende 600 fotballbaner. Sammen med den britisk-eide produsenten Chemring Nobel, som etter planen skal drive produksjon av sprengstoff her, sier departementet at dette LNF-området er det beste alternativet. Det må bety at det er vurdert andre alternativer. Kan statsråden bekrefte at andre alternativer er vurdert, og vise til hvilke det konkret er?

Om kva statsråden gjer for å unngå ei utvikling i Noreg som den vi ser i Nederland der ein innvilgar dødshjelp til stadig fleire og yngre personar.

Om statsråden kan garantere at kommunene og fylkeskommunene blir fullt kompensert for nye oppgaver som pålegges dem.

Om statsråden kan garantere at all bruk og besittelse av narkotika, over 0 gram uansett narkotisk stoff, vil bli ansett ulovlig i den nye loven som kommer før påske.

Om statsråden vil ta initiativ til ein samla strategi for realfag/STEM-fag i heile skuleløpet også i Noreg, slik den svenske regjeringa har lansert.

Om statsråden visste at opp mot 60 pst. av akutt hjerteinfarkt (STEMI)-pasienter ikke kan hjelpes ved trombolyse da han pekte på det som alternativ til døgnåpent PCI-senter i Bodø.

Om statsråden kan gjøre rede for sin forståelse av informasjonsplikten administrasjonen har overfor politikerne i henholdsvis en parlamentarisk modell og en formannskapsmodell, og hva som er forskjellene mellom disse.