Trafikken på E39 Kristiansand – Mandal har gått ned på grunn av høy bompengebelastning. I starten av 2024 ble bompengesatsene økt, og nå velger bilistene heller gamlevegen enn den trafikksikre nye vegen for å unngå bompengene. I svarbrevet fra statsråden til Innst. 74 S (2024 – 2025) står det: «I tråd med fastsatte rutiner for håndtering av usikkerhet i bompengeprosjekter vil økonomien tidligst bli vurdert av Ferde AS i februar/mars 2025 etter ett til to års drift med de nye takstene». Har denne vurderingen blitt gjort, eller vil statsråden sørge for at vurderingen blir gjort?

Da NRK-debatten 20. mars tok for seg oljefondets investeringer i Israel og i selskaper som bidrar til israelsk okkupasjon, ville ikke Finansdepartementet stille. Denne pekeleken har vi sett i flere mediesaker, hvor Finansdepartementet viser til Norges Bank, som igjen viser til det rådgivende organet Etikkrådet. Hvem står ansvarlig overfor Stortinget for forvaltningen av oljefondet – er det Etikkrådet, Norges Bank eller finansministeren?

NRK har nylig avdekket at NVE gjennomfører svært få kontroller av norske vannkraftverk. Av totalt 1 400 småkraftverk blir kun fem kontrollert årlig. Dette kan føre til brudd på krav om vannføring og påvirke naturmangfoldet. Kontrollvirksomheten er langt mindre systematisk enn for industri med utslippstillatelser. Hva vil statsråden gjøre for å styrke kontrollen med småkraftverk, særlig med hensyn til natur- og miljøkonsekvenser?

Om statsråden har ein plan for korleis pasientar med rusproblem og psykiske lidingar skal få den helsehjelpa og oppfølginga dei treng

Om hva statsråden vil gjøre med mangelen på regularitet og pålitelighet i jernbanen

Om hva regjeringen gjør for å sikre ordninger som kan gi mer formell kompetanse innen helsefag, særlig blant minoritetskvinner

Om korleis Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan 2025–2036 og forsvarsforliket påverkar regjeringa si prioritering av og i transportsektoren

Om statsråden vil ta initiativ til et døgnåpent PCI-senter i Bodø

Om hva statsråden vil gjøre for å sikre at viktige forskningsdata i en tid med stor global uro knyttet til politiske grep fra den amerikanske administrasjonen, ikke går tapt

Om statsråden mener at Helfo gjennom sine anbud sikrer best mulig behandling for pasientene og en effektiv utnyttelse av skattebetalernes penger

Først: Når det gjelder statsministerens svar til representanten Eriksen Søreide der han henviser til fagstatsråden, kan jeg forsikre statsministeren om at spørsmålet er stilt skriftlig til energiministeren og muntlig til både energiministeren og utenriksministeren i Europautvalget, uten at det er besvart. Man kunne nesten tro at regjeringen ikke har noen gode svar på dette spørsmålet. Dagens tema er imidlertid et litt annet. Norske bedrifter har fått skattesjokk etter skattesjokk under dagens regjering. Noen ganger kan man nesten lure på om næringslivet må ha en egen hjertestarter i kontorskuffen hver gang statsbudsjettet legges frem. Statsministeren lover nå å holde det samlede skattenivået for norske privatpersoner og bedrifter uendret i perioden 2025–2029, hvis han får fortsette. Dette er ikke første gangen statsministeren avlegger et skatteløfte. Det gjorde han også i 2021. Da lovet han å holde skatten på inntekter uendret. Da det løftet ikke ble holdt, rykket Arbeiderpartiets daværende finanspolitiske talsperson, Eigil Knutsen, ut i Aftenposten 23. september 2022 og forklarte at løftet ikke gjaldt «skatt på formue, utbytte eller helt nye skatter». Et skatteløfte som ikke inkluderer nye skatter, er ikke mye verdt. Jeg ønsker derfor at statsministeren kan forklare hvordan skatteløftet hans denne gangen skal forstås, og jeg ønsker konkret svar på to ting. For det første: Gjelder løftet for privatpersoner og bedrifter hver for seg, eller åpner statsministeren for å øke skatten for bedriftene, så lenge han senker dem for privatpersoner? For det andre: Hvordan kan folk og bedrifter ha tillit til at statsministeren holder skatteløftet om uendret skattenivå nå, når han ikke holdt det i denne stortingsperioden?

Våpenhvilen i Gaza er brutt av den fascistiske israelske regjeringen. I Gaza trekker de fortsatt døde barnekropper ut av ferske ruiner. Andre barn overlever som eneste i sin familie. Minst 50 000 mennesker er drept av den israelske staten i Gaza siden 7. oktober 2023, de fleste av dem er kvinner og barn. På Vestbredden driver israelske styrker et fryktregime med vold, de ødelegger hjem og infrastruktur og driver tilfeldige arrestasjoner, også av barn. Over 40 000 mennesker har blitt fordrevet fra hjemmene sine på Vestbredden. Både på Vestbredden og i Gaza har journalister, medisinsk personell og barn blitt målrettet angrepet av israelske styrker. I tillegg nekter Israel nå helsehjelp, mat og medisiner til palestinere. Alt dette er grove brudd på humanitærretten. Vi må kalle en spade for en spade: Det er et pågående folkemord mot palestinere. Jeg vil takke statsministeren for å ha anerkjent Palestina tydelig og for å ha fordømt israelske folkerettsstridige på sivile, men det er fortsatt uforståelig at ikke oljefondet trekkes helt ut av israelske selskaper, som vi gjorde med russiske selskaper. Oljefondet har 16 mrd. kr investert i israelske selskaper og hadde en avkastning på 1 mrd. kr fra disse i 2024. Til sammen har vi fortsatt over 200 mrd. kr investert i selskaper som tjener på den israelske okkupasjonen. Statsministeren svarer igjen og igjen at sånne uttrekk må skje sammen med andre land, som vi gjorde da vi trakk oss ut av russiske selskaper, men det er uakseptabelt at manglende evne i Europa til å finne sammen og samle seg rundt økonomiske sanksjoner mot Israel, gjør at Norge ikke bruker den makten vi har, til å markere oss mot israelsk okkupasjon og folkerettsbrudd og også lar være å støtte opp om den israelske økonomien.

Jeg vil begynne med å tegne opp et internasjonalt bilde som statsministeren selvsagt kjenner veldig godt. På den ene siden har Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina nå rast i over tre år. Bare den siste uken har vi fått utallige meldinger om russiske droneangrep mot byer i hele Ukraina, med titalls sivile drept. Tross pågående diskusjoner om fredsforhandlinger er det ingenting som tyder på endringer i Moskvas politiske ambisjon om at Ukraina skal stå utenfor NATO, at Ukraina skal være uten troverdige vestlige sikkerhetsgarantier, og at Russland skal ha fullstendig politisk kontroll over Ukraina. På den andre siden har vi en president i USA som ødelegger det amerikanske demokratiet innenfra. Den anerkjente regimeforskeren og Harvard-professoren Levitsky sa nylig at de to første månedene av Trumps presidentskap har vært mye mer aggressive og autoritære enn nesten noen andre sammenlignbare tilfeller av demokratisk tilbakegang han kjenner til – verre enn Ungarn, verre enn Tyrkia. Den samme presidenten har startet en handelskrig mot sine aller nærmeste allierte. Presidentens medarbeidere utviser i offentliggjorte Signal-chatter en Europa-forakt som er regelrett skremmende. Sist, men ikke minst: Den samme presidenten har altså truet med å rane til seg Grønland, landområdet som er en del av Kongeriket Danmark, en av USAs mest dedikerte samarbeidspartnere. Alvoret i denne situasjonen kan ikke overdrives. Innen forsvars- og sikkerhetspolitikken har Norge for alle praktiske formål lagt alle våre egg i den amerikanske kurven. For min del mener jeg det ville vært klokt å spre risiko og valgt oss noen flere kurver, og det er på høy tid at vi gjør som våre naboland og ser med nytt blikk på våre internasjonale allianser. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvis ikke nå, når mener statsministeren det er riktig å ha en debatt om norsk EU-medlemskap?

Statsministeren sa tidligere i år at det er uaktuelt å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Det er ifølge ham «ikke en metode vi bruker». Da Stortinget behandlet EØS-avtalen 15. oktober 1992, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland: «Og vi vil være rede til å bruke den retten avtalen gir oss til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig.» Reservasjonsretten i EØS-avtalen var avgjørende for å få støtte til avtalen. Den sto øverst på salgsplakaten for EØS-avtalen. Men i dag hører vi en statsminister si at reservasjonsretten simpelthen er en metode Norge ikke skal bruke. Rødt mener reservasjonsretten er høyaktuell, for vi har nå en upopulær energimarkedspakke i fanget som begrenser vår politiske handlingsfrihet. Den inneholder bl.a. rettsakter som forbyr politikere politisk å sette en makspris på strøm. Den gir ACER makt over hvordan vi organiserer våre prisområder, og hvordan vi bruker inntekter fra eksport og import av kraft. Derfor er det varslet demonstrasjoner utenfor Stortinget i dag, der tillitsvalgte fra fagbevegelsen protesterer mot EUs fjerde energimarkedspakke og for politisk kontroll over kraften. Rødt opplever at regjeringen driver en form for dobbeltkommunikasjon i møte med energimarkedspakken. Mens noen direktiver nærmest skal hastebehandles før valget, er andre rettsakter på energiområdet satt på vent. Det siste er i og for seg bedre enn det første, men når statsministeren samtidig sier at det nærmest prinsipielt sett er uaktuelt å bruke reservasjonsretten, blir spørsmålet til statsministeren hvordan han og regjeringen vil stoppe resten av markedspakken uten å bruke den reservasjonsretten.

SV ønsker et sterkt folkestyre, der folk kan påvirke samfunn og hverdag og også komme til orde. Da jeg så at statsministeren skulle møte i spørretimen i dag, gikk jeg ut i sosiale medier og ba folk om å dele sine bekymringer og komme med utfordringer som de ønsker å gi statsministeren. En del av dem skal jeg bringe videre her i dag. Tannhelse er et tema som mange tar opp. SV har som kjent sikret billigere tannlege for unge til og med 28 år i budsjettforhandlinger med regjeringen. Selv om vi ville kommet lenger hvis SV fikk bestemme alene, er det over en halv million unge som nå kan fortsette å gå til tannlegen, for de har råd til det etter fylte 18 år. Det gjør noe med folkehelsen og tannhelsen. Utålmodigheten etter å komme videre er stor og særlig blant voksne og godt voksne. En har fortalt at man ønsker å spare til ferie, men tannlegeregningene gjør det umulig. Flere kjenner folk som ikke har råd eller selv ikke har råd til å gå til tannlegen. Særlig de over 70 år uttrykker at de har store behov også for å få hjelp til å få nye tenner. SV har lagt fram forslag her i Stortinget om å fullføre tannhelsereformen og ber regjeringen om å lage en plan som sikrer at hele befolkningen er omfattet av en universell rett til tannbehandling i det offentlige og på linje med andre helsetjenester innen 2030. Vi foreslår også at alle eldre over 75 år får sterkt rabatterte tannhelsetjenester. Jeg lurer på hva statsministeren vil si til alle som er utålmodige etter å få tannhelsereformen på plass. Vil Arbeiderpartiet og statsministeren bli med på SVs plan om å utvide tannhelsereformen til å gjelde alle?

I Stortinget og i regjeringen er det mye snakk om beredskap, og at vi må gjøre oss mindre sårbare. I praktisk politikk gjør man imidlertid det stikk motsatte. Statsministeren har tidligere sagt at alt som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres. Vi har i Ukraina sett hva russerne går målrettet etter – det er strømforsyningen. Men andre ord: Jo mer vi elektrifiserer, jo mer sårbart gjør vi samfunnet vårt. Når det gjelder biler, nærmer omsetningen av elbiler i Norge seg 100 pst. I løpet av noen få år kommer det til å bety at store deler av den norske bilparken er elbiler. Med andre ord: Hvis strømforsyningen slås ut, vil man ha et problem. Vi ser også at det kjøpes inn stadig flere elbusser, noe som gjør at de som skal frakte passasjerer i en krisesituasjon, vil få noen utfordringer hvis strømforsyningen slås ut. Til og med når det gjelder oljeplattformene våre, som er helt essensielle for å levere energi til Europa, har man nå mange eksempler på – f.eks. Johan Sverdrup – at strømbrudd kan kutte all produksjon av både olje og gass, som er helt avgjørende for Europa. Mitt spørsmål er: Er det ingen refleksjon i Arbeiderpartiet om at måten vi nå holder på med elektrifisering på, gjør Norge mer sårbart? I Ukraina går Russland målrettet etter strømforsyningen, og den politikken og den ferden vi er på i Norge, kommer til å gjøre – og det gjør allerede – samfunnet vårt mer og mer sårbart.

Å styrkja beredskapen i Noreg var ei hovudsatsing frå Senterpartiet då me sat i regjering med Arbeidarpartiet. Styrkt matberedskap, auka sjølvforsyning av mat og ein offensiv landbrukspolitikk for eit landbruk i heile landet har vorte høgt prioritert av både Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Norsk landbruk er fantastisk. Naturressursar både på matjorda og i utmarka vert brukte til å produsera rein og trygg mat. Norske bønder produserer mat i verdsklasse på ein miljøvenleg måte. Saman har me fastsett eit mål om å auka sjølvforsyninga av mat i Noreg frå 40 til 50 pst. innan 2030. Dette er 25 pst. vekst i norsk matproduksjon. Me har vore einige om at det viktigaste tiltaket for å styrkja norsk matproduksjon er å gjera det meir lønsamt å produsera mat. Me vil ha bønder som ønskjer å satsa på matproduksjon, me vil ha ungdom som ønskjer å ta over garden, og me vil ha eit landbruk i heile landet. Me har vore einige om at lønsemda i matproduksjonen må opp. Bøndene må tene meir på å vera bønder. Difor har me i denne stortingsperioden fått på plass tre historisk gode jordbruksoppgjer. Me har hatt ein opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Me har auka overføringane over jordbruksavtalen med 67 pst. og heva det årlege nivået med 12 mrd. kr samanlikna med 2021. Men me er framleis ikkje i mål. Det gjenstår to år av opptrappingsperioden for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Spørsmålet mitt til statsministeren er difor: Vil statsministeren sørgja for at vårens jordbruksoppgjer fylgjer opp den opptrappingsplanen for inntekter i jordbruket som ligg i Hurdalsplattforma?

I 2024 ventet pasienter i snitt nesten to uker lenger på helt nødvendig helsehjelp enn det de gjorde i 2021. Samtidig opplever stadig flere pasienter og få avslag på behandling. Situasjonen i helsetjenesten er alvorlig. Våren 2024 lanserte regjeringen derfor ventetidsløftet som helseministeren mener skal bidra til å få ned igjen de rekordlange ventetidene, som altså har kommet på denne regjeringens vakt. For to uker siden hadde NRK en sak hvor de intervjuet tillitsvalgte ved norske sykehus, som opplever ventetidsløftet som et valgkampstunt fra Arbeiderpartiet. De ansatte må jobbe mye overtid for å ta ned de økte ventetidene før valget i september. Det kreves også ukentlig rapportering til helseministeren. Dagens Medisin kunne i dag fortelle at ventetidsløftet har ført til mer rapportering og byråkrati i sykehusene. Anslag fra elleve sykehus og ett helseforetak viser at det bare i uke ti til sammen ble brukt mer enn 44 ukesverk på rapportering av ventetider til departementet. Det skjer altså til tross for at helseministeren nylig garanterte at det skulle bli slutt på tidstyver og byråkrati i sykehusene. Det har snart vært fire år med uforutsigbar styring av sykehusene, svekket samarbeid med private og reduksjon i sykehusenes mulighet til å få mer betalt for å behandle flere pasienter. Resultatet av den politikken er det først og fremst pasientene som merker, men nå også de ansatte – med økte ventetider, lengre helsekøer, flere fristbrudd kombinert med at tillitsvalgte over hele landet beskriver et høyt arbeidspress i det de selv omtaler som et valgkampstunt. Mener statsministeren at ventetidsløftet er en bærekraftig måte å styre sykehusene på, eller vil han ta advarslene fra tillitsvalgte i helsetjenesten på alvor?

Om statsråden kan synliggjøre at tilbudet og aktiviteten ved Klinikk Alta er økt med vel 40 mill. kroner fra 2023 til 2024

Om statsråden kan forklare hvorfor regjeringen likevel vurderer å skrote kompetansekravet i barnevernet, tross faglige råd som advarer mot at kvaliteten i barnevernet vil bli dårligere