Spørsmål
Ola Elvestuen (V): Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.
Avgjørelsen om vi i framtiden skal kunne knytte sammen de store byene i Skandinavia med et høyhastighetsnettverk for jernbane, tas i stor grad i dag. Det er i årene framover nå vi skal investere stort i et intercitynett for jernbane, og det er de beslutningene om dimensjoneringen vi tar som avgjør om dette er starten på et høyhastighetsnett eller om beslutningene legger begrensninger for det samme.
Tilbake i 2009, ved behandlingen av Nasjonal transportplan, la Stortinget til grunn at den framtidige jernbanen stort sett skal bygges og dimensjoneres for 250 km/t. Dette ble gjentatt i flere merknader i 2013. Når vi ser på det som faktisk bygges, ligger det likevel under den dimensjoneringen, enten det er langs Mjøsa, som vel ligger på 200 km/t, eller om det er planene forbi Eidsvoll, som vel er nede i 130 km/t. Det er egentlig bare forbi Holmestrand i et par kilometer at det dimensjoneres for 250 km/t.
Den 17. oktober i 2014 sendte statsråden et brev til de ulike etatene underlagt hans departement og ba dem om å gjennomgå gjeldende prosjekter for å se hvordan man kunne forenkle og spare penger. Man ble spesielt bedt om å gå inn på lavere, enklere standard på nye prosjekter. Og vi kan se at bl.a. Vestfoldbanen i dag planlegges for lavere og enklere standard enn det som f.eks. lå til grunn i konseptvalgutredningen.
Jernbane bygges for 100 år. Statsråden har flere ganger kritisert, bl.a. Arbeiderpartiet, vel senest i Dagsrevyen mandag, for å underdimensjonere bygging av nye veier. Er ikke statsråden bekymret for at han gjør akkurat det samme når det gjelder jernbane – at vi bygger for enkelt sett i forhold til de behovene framtiden trenger?