Spørsmål
Line Henriette Holten (KrF): Mitt spørsmål går til næringsministeren.
Iver etter å gi bonus er høy både her og der, om det er fagbevegelsen som er deleier av SpareBank 1, om det er staten som er deleier, eller om det er private. De siste dagene har vi sett at ledere i flere statlige selskaper fortsatt får svært høye lønninger, og med bonuser, pensjonsordninger og andre goder kommer vi opp i betydelige beløp. Helge Lund i Statoil, f.eks., fikk 7 mill. kr i grunnlønn i 2013, mens ulike bonuser, goder og ordninger utgjør nesten 6,8 mill. kr. Rune Bjerke i DNB, som har invitert til spleiselag, fikk en bonusøkning i fjor på 26 pst. I begge disse selskapene kuttes årsverk og kostnader, men lederlønningene omfattes ikke av innsparingene. Tvert imot – får man selskapet med på store kutt, belønnes topplederne med ytterligere lønnsøkning. For mange er dette ganske vanskelig å skjønne.
Dette er ikke noe nytt. Veksten i lederlønningene har vært en vedvarende trend, lederlønningene steg dobbelt så raskt som vanlige lønnsinntekter i tiåret fram til 2007, ifølge Norges Handelshøyskole. Den andre store trenden de siste tjue årene, også i Norge, er stadig mer bruk av variable lønnskompensasjonsordninger som bonuser.
Veksten i lederlønningene er bekymringsfull for alle som ønsker å unngå et samfunn med større forskjeller, den er krevende i møtet med lønnsoppgjøret, og den er heller ikke helt i tråd med statens uttalte mål om moderasjon i lederlønningene i selskaper som staten eier.
Mitt spørsmål til næringsministeren er hva næringsministeren vil gjøre gjennom eierskapsdialogen med selskapene og gjennom statens representanter i styrene for å bremse opp topplederlønningene.