Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (61 - 80 av 320)

  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.02.2017

    Fremsatt av: Ivar Odnes (Sp)

    Besvart: 08.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Om at Sykehuset Sørlandet utreder fremtiden til Flekkefjord sykehus med bakgrunn i avviksmeldinger, og hvorvidt statsråden mener at sykehusledelsens kobling av avvikssystemet opp mot fremtidig kvalitet er akseptabel og støtter opp om god meldekultur
  • Spørretimespørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeriministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.02.2017

    Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren

    Besvart på vegne av: Klima- og miljøministeren

    Besvart: 08.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Om hva statsråden vil gjøre for å beskytte livet i havet og fremtiden til norsk sjømatnæring, med bakgrunn i at også fiskeri- og oppdrettsnæringen en kilde til marin forsøpling, samtidig som at næringen har utstyret og infrastrukturen som trengs for å bli en del av løsningen
  • Spørretimespørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.02.2017

    Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren

    Besvart: 08.02.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

    Om hvilke tiltak statsråden vil iverksette for å sikre at hensynet til barns beste er ivaretatt når enslige mindreårige sendes ut av landet med tvang, og hindre at mindreårige utsettes for ubotelig psykisk eller fysisk skade
  • Muntlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 01.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Jeg har et spørsmål til helseministeren. Jeg vil starte med et sitat fra en utmerket president i Legeforeningen. Hun heter Marit Hermansen, og hun sier i et intervju med Dagens Medisin: «Det gir ikke mening at nyutdannede leger som er ferdige og klare til å ta fatt på jobben skal stå i kø. Dette er sløsing av viktige ressurser, og oppleves som svært frustrerende for nyutdannede motivert leger.» Dette er presist sagt, og jeg vil på egne vegne legge til at det nok ikke bare er de nyutdannede legene som opplever frustrasjon. Jeg er helt sikker på at mange pasienter også er enig med de nyutdannede legene i at det er behov for flere spesialister også i norske sykehus i framtiden, og at det framstår som ganske meningsløst at folk man har brukt så mye penger, så mye ressurser på å få gjennom et så langt utdanningsløp, opplever at de ikke får avsluttet utdanningen sin og ta del i den kliniske virkeligheten og behandlingen av norske pasienter. I tillegg har Legeforeningen fått støtte fra mange hold, ikke minst fra Arbeiderpartiet, som har foreslått i sitt alternative budsjett flere år på rad at vi bør sette av noe mer penger til å opprette flere turnusplasser, fordi det er en effektiv måte å få økt kapasitet for norske pasienter. Ved alle disse korsveiene når vi har tatt opp dette, i likhet med Legeforeningen, har helseministeren og dagens Høyre–Fremskrittsparti-regjering henvist til ulike gjennomganger av behovene i sykehusene og i kommunene. Det har vært opptil flere ganger vi har fått til svar at det skal være ulike gjennomganger, og i denne saken, den siste uken, sier Høies statssekretær, Anne Grethe Erlandsen, at det på nytt skal være en gjennomgang. Da er spørsmålet mitt: Når er helseministeren ferdig med disse gjennomgangene, og når kan han eventuelt foreslå flere turnusplasser for å ta unna den køen av nyutdannede leger som finnes?
  • Muntlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 01.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

    Jeg er redd jeg må be utenriksministeren komme opp en gang til. Vi ser dag for dag utviklingen av en mer ytterliggående, farlig og kald politikk fra den nye administrasjonen i Washington. Det handler om mange ting, det vi nettopp har diskutert her, nemlig at amerikanske, mektige menn mener de skal kunne bruke bistandsbudsjettet til å bestemme over kvinners kropper og liv rundt om i verden, noe som kan koste tusenvis av liv og er en form for moralistisk imperialisme. Vi ser innreiseforbudet, av presidentens egen rådgiver beskrevet som et muslimforbud, som selvfølgelig er dypt diskriminerende, dypt urovekkende og i strid med de verdiene Vesten påstår at vi representerer, og som er farlig fordi det både kan bidra til et samfunnsklima med økt hets og vold mot muslimer, og selvfølgelig også fungere som en oppmuntring for de terroristene man påstår man skal ramme. Den nye amerikanske regjeringen snur ryggen til flyktninger i nød. Den har varslet dype kutt i FN, varslet at den vil forlate klimaavtalen, og sier at «Amerika først» skal være det grunnleggende prinsippet for regjeringens politikk. Det gjør jo at selv de partiene i Norge som har sikkerhetssamarbeidet med USA som bærebjelke i sin politikk, må begynne å se at vi er et sted hvor det vil være tvil om de amerikanske sikkerhetsgarantiene, og frykt for økt spenning internasjonalt. I tillegg ser vi en vridning mot det illiberale autoritære, som bør bekymre oss alle. Vi trodde vi levde i en tid da man river murer, og så lever vi en tid da man isteden bygger murer. Vi har hørt mye om hva regjeringen ikke vil gjøre – ikke protestere direkte, ikke være et responsland osv. Men hva er det som er regjeringens plan? Hvis Norge ikke skal være et responsland, hva er det vi skal være da?
  • Muntlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 01.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

    Det er nok utenriksministeren som fortsatt får trene sin muskulatur her oppe, han må nok opp og gå igjen. For hundre år siden var Norge et lutfattig land, og når vi forklarer Norge som et rikt land i dag, er det ofte oljen som får æren for det. Det er ikke helt rett. Den viktigste grunnen til at Norge er et rikt land, er at kvinner deltar i yrkeslivet, deltar i verdiskapingen, og det kjennetegner mange av de vestlige landene som har klart å bygge en rikdom i sitt land, nemlig at begge kjønn deltar like aktivt i verdiskapingen i samfunnet. Så likestilling – og Venstres djerve grep for hundre år siden for å styrke likestillingen – har vært med på å danne grunnlaget for Norges rikdom i dag. Utenriksministeren er også bistandsministeren i Norge. Jeg mener at kvinners deltagelse i samfunnet, kvinners rettigheter og kvinners mulighet til å bidra i verdiskapingen er en av nøklene til å skape vekst i et land. Derfor er likestilling og kvinnesatsingen veldig viktig i bistanden, og derfor er kvinners helse en viktig del av bistandsarbeidet. Og det å jobbe med kvinnerettigheter og å bidra med de verdiene som vi har bygd velferden vår på, nemlig et sterkt likestilt samfunn, er en viktig nøkkel til å skape vekst i andre land. Så mitt spørsmål til utenriksministeren i dag er om han deler Venstres analyse av hvordan en bygger rikdom og velferd i et samfunn, og om det også bør være en av hovedpilarene når vi tenker bistandspolitikk?
  • Muntlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 01.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

    Mitt spørsmål går til utanriksministeren. Gjennom norske hjelpeorganisasjonar og media har me dei siste vekene vorte opplyst om at flyktningar har kome i ein særs prekær situasjon i Sør-Europa. Det er overfylte leirar, mangelfull vinterberedskap og fleire skal ha frose i hel. I Beograd søv om lag 2 000 unge menneske i forlatne bygningar i sentrum. Dei siste vekene har ein opplevd at minusgradene i Serbia har gått ned mot minus 20. Det vert rapportert om særs vanskelege tilhøve i fleire av flyktningleirane i Hellas. Elementære menneskelege behov som mat, varme, medisinar, hjelp ved sjukdom og tilgang til sanitære fasilitetar finst ikkje. Det vert fortalt om uverdige og inhumane tilhøve i leirane. Trass i Noreg sitt bidrag i 2016 for å avhjelpe flyktningsituasjonen i Sør-Europa ser me at prosessane er svært trege. Over 60 000 menneske sit fast i Hellas, ifølgje Flyktninghjelpen, og over 7 000 i Serbia, ifølgje Leger Uten Grenser. Det er bra at regjeringa no følgjer opp våre forpliktingar og endeleg har fått fortgang i relokalisering av flyktningar. Det må likevel seiast at regjeringa har brukt lang tid på å kome i gang. Det er viktig at Noreg raskt oppfyller si kvote av EUs relokaliseringsprogram. Her i Stortinget er det brei semje om at Noreg må styrkje innsatsen i nærområda til flyktningane. Det kviler eit stort ansvar på Noreg og resten av verdssamfunnet for å medverke til å skape framtidshåp for dei som er ramma av den største flyktningkrisa etter den andre verdskrigen. På kort sikt handlar det om sikre tilstrekkeleg naudhjelp, slik at dei humanitære behova til flyktningar og migrantar vert dekte. Dei langsiktige løysingane handlar om skape gode og tryggje nok omgjevnader i nærområda, slik at ein ikkje vert tvinga ut på den farefulle ferda over Middelhavet. Sett i lys av dette: Kva verkemiddel vil statsråden bruke for å medverke til ei europeisk semje om å auke innsatsen vesentleg, slik at ein finn gode løysingar på flyktningkrisa, både i Europa og i dei såkalla nærområda?
  • Muntlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 01.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Nå skal vi flytte oss fra USA, Trump og Obamacare til Norge og «Høie-care». I fjor vedtok Stortinget Nasjonal helse- og sykehusplan. Planen legger føringer for hvilke sykehus som skal ha akuttkirurgi, og hvilke som ikke skal ha det. Statsråd Høie har gitt foretakene i oppdrag å lage utviklingsplaner ut ifra de føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan som Stortinget vedtok. Stortinget ba også regjeringen om å sørge for at sykehus med akuttkirurgi fortsatt skulle ha det, når hensynet til pasientene gjør det nødvendig og når kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt. I tillegg sa Stortinget at store sykehus skal delegere flere oppgaver til mindre sykehus, slik at de nettopp kan legge til rette for å ha akuttkirurgi. Stortinget vedtok også at regjeringens liste over hvilke sykehus som kan fungere uten akuttkirurgi, ikke skulle legges til grunn og være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene som skulle foregå, altså for sykehus som det i Flekkefjord, det i Narvik osv. Alle vedtak om akuttkirurgi ved landets sykehus skal være fattet innen 1. april, cirka. De regionale helseforetakene skal til slutt fatte vedtak på vegne av veldig mange sykehus. Mener statsråden at utviklingsprosessene i helseforetakene går etter de vedtakene som Stortinget har fattet, og at ingen av de sykehusene som var nevnt i sykehustalen som statsråden hadde i januar 2016, er i større fare, etter at helse- og sykehusplanene ble vedtatt, for å ha akuttkirurgi enn andre sykehus, og at prosessen går som statsråden har tenkt?
  • Spørretimespørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 15.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Om statsråden vil ta initiativ til å legge til rette for økt gründerskap innen helse- og omsorgssektoren
  • Spørretimespørsmål fra Pål Farstad (V) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 15.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Om statsråden vil ta initiativ til et kraftig og målrettet forenklingsarbeid rettet mot de minste bedriftene
  • Spørretimespørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Fremsatt av: Sveinung Rotevatn (V)

    Besvart: 15.02.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

    Om statsråden vil være en pådriver eller brems for en utvikling der man legger til rette for økt gründerskap innen kommunale oppgaver
  • Muntlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til utenriksministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 01.02.2017 av utenriksminister Børge Brende

    Om hva utenriksministeren vil gjøre for å framføre norske holdninger til politikken i USA, med henvisning til innreiseforbudet fra enkelte muslimdominerte land som skaper enorme reaksjoner, både internt i USA og i andre deler av verden
  • Spørretimespørsmål fra Terje Breivik (V) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 08.02.2017 av finansminister Siv Jensen

    Om at en av hovedutfordringene i vurderingen om man skal starte for seg selv eller ikke, er til dels stor forskjell når det gjelder skatt, og hvorvidt statsråden mener at en slik skjevhet for selvstendig næringsdrivende er helt akspetabel
  • Spørretimespørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 08.02.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

    Om å ta initiativ til å sikre bedre ordninger for selvstendig næringsdrivende, med bakgrunn i at de betaler en høyere trygdeavgift enn de av oss som er i et ansettelsesforhold, samtdig som at de har langt dårligere vilkår når det gjelder sykelønn, yrkesskade og yrkessykdom, arbeidsledighet, lønnsgaranti og pensjon
  • Spørretimespørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 01.02.2017

    Besvart: 08.02.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

    Om hvordan statsråden vil stimulere til utvikling av ny læringsteknologi, som både vil være bra for norske elever og norsk næringsliv
  • Spørretimespørsmål fra Sonja Mandt (A) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 26.01.2017

    Besvart: 01.02.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

    Om hvilke konkrete tiltak statsråden vil iverksette for å styrke sikkerheten til menneskene som lever på kode 6, med henvisning til at kvinner som lever i frykt for sine liv og har høyeste beskyttelse, opplever at trusselutøveren forfølger dem og finner dem selv om de lever på kode 6
  • Spørretimespørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 26.01.2017

    Besvart: 01.02.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

    Om hva statsråden tenker om at en FrP-politiker advarer mot det flerkulturelle samfunn på et islamfiendtlig nettsted og tar til orde for å skape organiserte borgervern: bevæpnede vektere eller en halvmilitær styrke underlagt politiet
  • Spørretimespørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 26.01.2017

    Besvart: 01.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Om statsråden vil vurdere å opprettholde det gode lavterskeltilbudet som telefon- og nettjenesten Klara Klok er blitt for ungdom, med henvisning til at forslaget om å nedlegge det vellykkede tilbudet i Bodø blir møtt med stor bekymring
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 26.01.2017

    Besvart: 01.02.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

    Om hva som er gjort for å følge opp varslet endringsarbeid i tolkning av taushetsplikten i barnevernet, Nav, skolen og andre tjenester, med bakgrunn i at en snever tolkning skaper problemer når politiet i Oslo og andre steder jobber med å forebygge at ungdom rekrutteres til radikaliserte nettverk og kriminelle gjenger
  • Spørretimespørsmål fra Odd Omland (A) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 26.01.2017

    Besvart: 01.02.2017 av næringsminister Monica Mæland

    Om statsråden vil følge opp innspillene hun har fått om behov for bedre tilsyn og kontroll med offentlige anskaffelser, og i så fall når og hvordan