-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Til behandling
Adgangen til å reservere til ideelle organisasjoner retten til å delta i konkurranse om helse- og sosialtjenester er avklart i anskaffelsesforskriften § 30-2a. Likevel valgte Helse Sør-Øst RHF å la kommersielle aktører konkurrere mot ideelle rusinstitusjoner. Helse Sør-Øst RHF skriver i sitt saksfremlegg at det er uklart hvilket rettslig handlingsrom som eksisterer. Handlingsrommet for reservasjon av anskaffelser til ideelle organisasjoner er tidligere avklart gjennom flere dommer i EU-retten.
Står EØS-avtalen i veien for at sykehus i Norge kan reserverer retten til å gi anbud til ideelle organisasjoner?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Til behandling
EUs energikommisær Kadri Simson har i et brev til regjeringen varslet mottiltak dersom Norge ikke innfører fjerde energimarkedspakke innen midten av august. Utenriksministeren har i Nationen sagt at «I prinsippet kan det komme sanksjoner mot andre deler av avtalen, men jeg tror vi skal finne ut av det.»
Kan EU ifølge EØS-avtalen tilsidesette andre vedlegg av avtalen enn den uenigheten angår, og hva slags sanksjoner er det i så fall snakk om?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.04.2024
Til behandling
Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 milliarder kroner i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina.
Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 04.04.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 milliarder kroner i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina.
Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Vi fortsetter med kraft. Mangel på kraft er dessverre i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge. Under denne regjeringen er det så langt gitt konsesjon til kun 0,3 TWh med ny kraftproduksjon. Faktisk ble det gitt konsesjon til 0,022 TWh i fjerde kvartal i fjor. Strømprisene er fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med det historiske gjennomsnittet, og prognosene viser at Norge risikerer kraftunderskudd om få år. Industrien sliter med knapphet på kraft og nett uten utsikter til bedring. Som vi hørte av svaret fra statsråden til representanten Halleland, er det liten kriseforståelse å spore hos ham. Faktisk så leverer ikke statsråd Aasland en eneste sak til Stortinget denne våren som kan gi mer kraft, bedre nett eller billigere strøm.
I tildelingsbrevet til NVE for 2024 bes etaten om å prioritere alt, og dermed i praksis ingenting. Blant de 48 målene NVE skal innfri i 2024 er det ingen eksplisitte føringer om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, eller at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid, ut over at etaten fortløpende skal se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden. Dermed må aktører som ønsker å bygge ut nytt nett eller ny kraftproduksjon, fremdeles belage seg på å vente i årevis på konsesjonsbehandling.
Et av tiltakene som kunne fått ned saksbehandlingstiden, er å benytte eksterne konsulenter i deler av prosessen. På dette punktet er imidlertid tildelingsbrevet tydelig: Bruken av eksterne konsulenter skal ned. Statsråden forsvarer seg gjerne med at NVE har fått tilført flere ressurser for å korte ned saksbehandlingstiden, men NVE har altså ikke ett konkret mål eller krav om redusert saksbehandlingstid, og skal heller ikke rapportere på dette.
Resultatet etter to og et halvt år med regjeringens energipolitikk er altså mer ressurser inn og færre konsesjoner ut. Er statsråden fornøyd med egen etatsstyring og resultatene av egen kraftpolitikk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre
Mitt spørsmål går også til næringsministeren, som ved flere anledninger har uttrykt store ambisjoner for Norge som gründer-nasjon. Han har bl.a. sagt:
Dette er ord som vi i Venstre kan applaudere. Samtidig mener vi det er viktig at de som ønsker å drive i det små, også skal få lov til det. Friheten til å drive sin egen arbeidsplass er for mange en viktig verdi i seg selv.
Jeg ser jo at det er en stor kontrast mellom de ambisjonene som næringsministeren uttaler, og det som folk opplever: en regjering som er i ferd med å ta fra dem levebrødet. Da tenker jeg spesifikt på det nye regelverket som strammer inn på innleie, og som i praksis gir de som er selvstendige konsulenter og eneste ansatte i eget AS, næringsforbud.
Flere tusen selvstendige IT-konsulenter står nå i fare for å måtte legge ned den arbeidsplassen de selv har bygd opp, som f.eks. programvareutvikleren Lars André Møen, en av de som næringsministeren skryter av at han vil heie fram som en idrettsstjerne. Han skriver på LinkedIn:
Siden det er jeg som står her, og ikke Møen, løfter jeg spørsmålet videre: Er dette virkelig visjonen for AS Norge – at Møen og tusenvis av andre skal oppleve å få næringsforbud fordi de er små og ikke store? Er denne typen regler med på å gjøre Norge til verdens beste land å starte bedrift i, slik statsråden har ambisjoner om?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
I perioden etter at regjeringa tiltrådte i oktober 2021, har det skjedd store endringer i bistandsforvaltningen, i innretningen av bistanden og i de humanitære behovene, og ikke minst har geopolitiske forhold nokså fundamentalt endret rammebetingelsene for utviklingspolitikken – for å nevne noe.
Bistandsbudsjettet er nå på 51,7 mrd. kr, sammenlignet med 41,9 mrd. kr som lå i Solberg-regjeringas siste budsjettforslag for 2022. Til tross for det har ikke utviklingsministeren levert en eneste sak om bistandspolitikk til Stortinget, bortsett fra budsjettene, som alle statsråder leverer. I Solberg-regjeringas tid holdt daværende utviklingsminister Nikolai Astrup sin utviklingspolitiske redegjørelse våren 2018, og daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt sin våren 2019. Det la grunnlaget for brede og gode debatter i Stortinget om innretningen av bistanden og om resultater og utviklingstrekk. Likevel har utviklingsminister Tvinnereim heller ikke holdt noen utviklingspolitisk redegjørelse for Stortinget i sine to år og fem måneder i stolen. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og nå sist hennes eget parti Senterpartiet har etterlyst denne redegjørelsen og flere ganger bedt om at hun skal holde den.
Hva er grunnen til at utviklingsministeren ikke har bedt Stortinget om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
I dag har vi lært at landbruksministeren har eggløsning. Jeg håper likevel at det er klima- og miljøministeren som går svanger med et svar på mitt spørsmål. Det handler om CBAM, EUs karbongrensejusteringsmekanisme. Konstitusjonelt ligger det under finansministeren, men hensikten og resultatene av CBAM, altså reduksjon i klimagassutslippene, er statsråd Bjelland Eriksens bord.
Hensikten med CBAM er å hindre at EUs klimapolitikk bidrar til karbonlekkasje. CBAM skal hindre at europeisk industri legger ned eller flytter ut av Europa i stedet for å legge om til lavere utslipp. Det vil også gi landene vi importerer fra, et insentiv til å kutte egne utslipp og kan derfor få en positiv global effekt. Fra Norges side er det foreløpig helt uklart om regjeringen mener CBAM bør innføres eller ikke. På et møte i Europautvalget for snart et år siden uttalte finansministeren at regjeringen ville ta stilling til deltakelse i CBAM så snart det var vedtatt i EU. Siden har ingenting skjedd.
Norsk industri er nå bekymret for innretningen på CBAM. Et eksempel er innen aluminiumsproduksjon, der industrien frykter at industrielt skrapmetall med høyt karbonavtrykk fra land utenfor Europa vil utkonkurrere lavkarbonproduksjon i Europa. Så lenge Norge ikke har tatt stilling til om vi ønsker å være en del av CBAM, er det lite vi kan gjøre for å påvirke regelverket politisk, men vi blir påvirket av det, enten vi er med eller ikke.
Er statsråden enig i at det såkalte skraphullet for aluminium i CBAM må tettes for å hindre karbonlekkasje og høyere globale utslipp, og hva gjør han helt konkret for å påvirke EU i denne saken?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart på vegne av: Samferdselsministeren
Besvart: 20.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden ser et behov for å gi kommuner flere verktøy, som for eksempel forhøyde bøter ved gjentatte overtredelser av parkeringsreglene
-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart: 06.03.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide
Om regjeringa har bestemt seg for å slutte seg til det tsjekkiske initiativet for å gi Ukraina artillerigranater som Europa ikke klarer å produsere og levere, og hvis ikke, hva er grunnen til at Norge holder igjen
-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart: 06.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om hvordan finansministeren og regjeringen skal sikre bedre konkurranse i bankmarkedet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 29.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide
Om hva utenriksministeren gjør for å sikre Gazas gravide og fødende kvinners trygghet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 28.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om det er en ønsket utvikling innenfor den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen når anbud ikke reservers for ideelle og klinikken Arken måtte legge ned tilbudet
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.02.2024
Besvart: 28.02.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Om hvorfor Norge ikke kan signalisere at de også ønsker å støtte Tsjekkias initiativ til finanisering av kjøp av 800 000 artillerigranater til Ukraina
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.02.2024
Besvart: 28.02.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hvordan statsråden planlegger å styrke organiseringen av arbeidslivet, også innenfor helsevesenet, dersom økningen i bruk av vikarbyråer og innleie utfordrer den norske arbeidslivsmodellen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.02.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Helse Sør-Øst har nylig utlyst anbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Anbudet reserveres ikke for ideelle, slik først forespeilet, men det åpnes også for kommersielle aktører. Samtidig reduseres antallet døgnplasser med 123. Dette er plasser som pasientene i regionen trenger. Nå er den ideelle klinikken Arken, landets eneste behandlingssted kun for kvinner, bekymret for å måtte legge ned tilbudet. Det vil være i strid med anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget.
Er dette en ønsket utvikling for regjeringen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.02.2024
Besvart: 14.02.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Om hvilket konkret initiativ vil statsråden ta for å øke byggetakten og senke kostnadene for boliger i pressområdene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.02.2024
Besvart: 28.02.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Om statsråden har en plan for å oppdatere byggteknisk forskrift, slik at det blir tydelig for offentlige og kommersielle byggherrer at vi nå har to typer standarder for vannbaserte automatiske slukkeanlegg tilgjengelig for norsk brannsikring
-
Muntlig spørsmål
Datert: 07.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
I 2020 ble staten saksøkt for åpningen av nye olje- og gassfelt. Høyesterettsdommen som fulgte, ga et viktig utfall: Staten fikk en plikt til å utrede de globale klimakonsekvensene av nye olje- og gassfelt og en plikt til å la være å godkjenne nye felt dersom utvinningen var i strid med Grunnloven § 112 om retten til et levelig miljø. Regjeringen har fulgt opp dommen ved å gi selskapet Rystad Energy et utredningsoppdrag. De konkluderte med at mer norsk olje og gass er bra for den globale klimaeffekten. Det er jo ganske oppsiktsvekkende når vi vet at det er forbrenningen av fossil energi som i hovedsak skaper klimaendringene, og at det ikke er rom for mer ny olje- og gassutvikling om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det var derfor ingen overraskelse, men samtidig en lettelse for oss som er opptatt av å stanse klimaendringene, da Greenpeace og Natur og Ungdom nylig vant en knusende dom over staten i Oslo tingrett. Tingretten konkluderer med at vedtakene om plan for utbygging og drift for oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving er ugyldige, nettopp fordi klimaeffekten ikke er utredet skikkelig.
Men disse feltene er jo bare tre av over tjue slike endelige tillatelser, eller PUD-er, som er gitt etter høyesterettsdommen, og som derfor kan være gitt på ugyldig grunnlag. Er statsministeren enig i at høyesterettsdommen fra 2020 påla staten å utrede de globale klimakonsekvensene av nye olje- og gassfelt? Og kan statsministeren garantere at klimakonsekvensene er tilstrekkelig utredet i alle de andre PUD-ene som er tildelt etter høyesterettsdommen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 07.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Takk for muligheten til å rette opp inntrykket av en usosial høyreside som ikke bryr seg om sosiale forskjeller, slik representanten fra SV prøvde å male et bilde av her.
Jeg tenkte jeg skulle ta en litt annen innfallsvinkel. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å gi barn og unge muligheten til å lykkes i livet, er å sikre en god skole og en god utdanning for alle. Jeg vet at det er mange skoleeiere, skoleledere og lærere som jobber veldig godt, men dessverre er det mange piler som peker i feil retning for norsk skole i dag.
Min største bekymring er knyttet til elevenes læring. Ifølge PISA-undersøkelser har ferdighetene til norske 15-åringer stupt fra 2015 til 2022. Stadig flere elever presterer på det laveste nivået innenfor lesing, matematikk og naturfag. Litt enkelt sagt ligger norske 15-åringer nå ca. ett år etter det de gjorde i 2015. PISA løfter fram Norge som ett av landene som ikke presterer i tråd med utdanningsnivået i befolkningen og økonomisk innsats. Avstanden mellom de sterkeste og de svakeste elevene har økt.
Med elevenes nivå som synker, får vi samtidig også tall som viser at antallet ukvalifiserte lærere øker. Det er også nedgang i søkningen til lærerutdanningen, så det er lite bedring å spore i nær framtid. Vi har 40 000 lærere som ikke jobber i skolen, og kommunene roper opp om store rekrutteringsutfordringer.
Jeg vet at disse tallene uroer regjeringen. Senest i dag var kunnskapsministeren på Politisk kvarter med sine bekymringer for norsk skole, og statsministeren har selv brukt flere viktige anledninger til å snakke om skole, bl.a. NHOs årskonferanse.
Det som uroer meg, er at det eneste tiltaket regjeringen så langt har presentert mot disse komplekse utfordringene, er mobilforbud og reduksjon av skjermbruk i skolen. De snakker ikke om det som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, nemlig læreren.
Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Når skal regjeringen begynne å snakke om den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, nemlig læreren?