Over 15 000 elever går ut av ungdomsskolen hvert eneste år uten å kunne lese skikkelig. Over 18 000 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. De siste årene har elevene blitt dårligere i lesing, matte og naturfag. Kunnskapsministeren og jeg kan helt sikkert stå her og skylde på hverandre. Det er tunge samfunnstrender som motvirker læringen som skjer i skolen, men jeg tror vi skal innrømme at vi ikke gjorde nok da vi satt i regjering, og da bør regjeringen også innrømme at de ikke gjør nok når de nå sitter i regjering. Er det en ting elevene ikke trenger nå, er det politikere som driver med ansvarsfraskrivelse. Det er viktig å huske på at skole sannsynligvis er vår viktigste sosialpolitikk og viktigste instrument i kampen mot ulikhet, og ikke minst det viktigste vi kan gjøre for barn og unge, for at de skal å kunne klare å mestre livet sitt framover. Allerede på barneskolen kan lærerne nesten peke på hvilke elever som kommer til å fullføre videregående, og hvilke som ikke gjør det. Likevel klarer ikke skolen i dag å hjelpe dem som trenger det, godt nok. Dette var bakgrunnen for at Høyre, når vi satt i regjering, innførte en ny plikt til intensivopplæring for elever fra 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning. Det var bakgrunnen for at vi foreslo i Stortinget å innføre en plikt for skolene til å gi intensivopplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved starten på 8. trinn – altså fylle de hullene som gjør at det er vanskelig å lære i de andre fagene når man kommer på ungdomsskolen – og at skolene måtte lage en plan for hvordan elevene skulle følge forventet progresjon. Dette stemte Arbeiderpartiet imot. Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren gi intensivopplæring til elever som sliter på ungdomsskolen?

Om statsministeren har forberedt Norge og vårt kontaktapparat på endringen som kommer med en ny Trump-administrasjon

La meg begynne med å gratulere statsministeren med forslaget til statsbudsjett, som ble lagt frem i denne salen på mandag. Selv om jeg selvfølgelig håper at det er det siste fra denne regjeringen som blir vedtatt, erkjenner jeg at det ligger et stort arbeid bak å legge frem et statsbudsjett. De store utfordringene vi står overfor, er velkjente. For det første blir vi flere eldre, og andelen folk i arbeidsfør alder blir mindre. Det skaper en akutt mangel på arbeidskraft både for velferdstjenester og bedrifter. For det andre må vi omstille oss, sånn at vi både når klimamålene våre og sikrer velferden vår fremover. Norske bedrifter må i årene fremover hente mer av sine inntekter i skarp internasjonal konkurranse fremfor fra Nordsjøen. For det tredje må vi skjerpe vår forsvarsevne, og Europa må ta et større ansvar for eget forsvar. På det siste punktet mener jeg regjeringen har levert, og jeg har lyst til å gi honnør for det. Men på de to første opplever jeg at dette statsbudsjettet utsetter løsninger på de store hovedutfordringene. Kanskje neste år blir året vi kan ta fatt på det. I stedet har statsministeren ivrig lekket bevilgninger til politi og helsetjenester. Helsekøene, som har vokst kraftig på Støre-regjeringens vakt, skal nå kuttes. Og når det gjelder politifolk, som det er blitt langt færre av på Støre-regjeringens vakt, skal det nå kuttes. Det er bra at regjeringen forsøker å rydde opp i problemene de selv har skapt de tre første årene i regjering. Men burde de ikke egentlig ha kommet lenger, av hensyn til våre barn og fremtiden? Burde ikke regjeringen ha styrt bedre, unngått økte ventetider og færre politifolk i gatene, så de store pengene i neste års budsjett kunne vært brukt på Norges langsiktige utfordringer?

Om hva regjeringen gjør for å øke sysselsettingsgraden og produktiviteten

Å sikre trygghet for innbyggerne er statens og dermed politikernes viktigste oppgave. Fra oktober 2013 til oktober 2021 sørget vi derfor for 2 500 flere årsverk i politidistriktene. Det var en bevisst og villet satsing for bedre kvalitet, for sterkere rettssikkerhet og for å gjøre samfunnet vårt tryggere på alle kriminalitetsarenaene vi nå ser. De siste månedene har vi dessverre sett en rekke saker og tall som vitner om at ting går i feil retning. Vi har sett en tydelig økning i ungdomskriminalitet i mange både store og mellomstore byer. Vi ser at svenske gjenger jobber med å få fotfeste i Norge, og vi har sett en grusom volds- og drapsbølge nå på nyåret. Samtidig har vi sett at antallet politiansatte i politidistriktene har gått ned. 20 pst. av den økningen den forrige regjeringen skaffet politiet, har nå forsvunnet ut igjen. Toårsmarkeringen for regjeringen Støre var altså en nedgang på 450 årsverk ute i politidistriktene, rett i underkant av 20 pst. av den satsingen som hadde vært gjort de åtte årene tidligere. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han komfortabel med at vi får færre årsverk i politidistriktene i en periode hvor vi ser flere drap, mer ungdomskriminalitet og en økning i gjengkriminaliteten og vold i nære relasjoner?

Om regjeringen kan forklare hvorfor man mener at 2024 er et godt år kutte i barnetrygden

Om hva regjeringen gjør for å beskytte Norge mot et oppsving av voldelig ekstremisme i kjølvannet av konflikten i Israel og Gaza-området

Om hva som nå gjør at det er grunnlag for å bruke mer oljepenger

Om hvorvidt regjeringen vil berolige oss gjennom å ikke øke det samlede skattetrykket utover dagens nivå

Om det var regjeringens ambisjon at det var i private investeringer, særlig i Distrikts-Norge, det skulle være innstramninger med dette budsjettet, eller om dette har kommet overraskende på statsministeren

Om faren for at vi går inn i en overoppheting av norsk økonomi, der familiene kommer til å merke ytterligere renteøkninger, og om viktigheten av å føre en budsjettpolitikk som holder igjen for presset i økonomien

Om Regjeringens vurdering av situasjonen i Ukraina, og om vi ser en reell tilbaketrekning av de russiske styrkene fra grensen, eller om det fortsatt er sånn at vi må være forberedt på at det kan komme en konflikt i våre nærområder

Om statsministeren kan oppklare om Hurdalsplattformens omtale av utenlandskabler setter en stopper for hybridkabler knyttet til havvind

Om å få en orientering om den såkalte lønnskompensasjonsordningen knyttet til pandemibekjempelsen, da det ikke ser ut til å bli fremmet noen proposisjon om ordningen før i januar

Om hvorfor man setter på spill Norges rykte som en troverdig samarbeidspartner ved å trekke seg fra løftet om opptrapping av det globale partnerskapet for utdanning gjennom et kutt i budsjettet og en annonsering i statsbudsjettet om at man ikke vil bidra til den økningen som Norge har lovet internasjonalt

Om hvorfor statsministeren i Financial Times lanserte et skifte hvor oljefondet nå skal være mer politisk, til tross for at et enstemmig storting så sent som i mai besluttet at SPU ikke skal være et politisk virkemiddel

Om at situasjonen for akuttmottakene er omtrent den samme som den var for fire og et halvt år siden ifølge en ny helsetilsynsrapport, og hva det sier om _regjeringens gjennomføringskraft_ innen forbedringer i helsevesenet

Om statsministeren mener at Norge skal ha et system som sikrer at vi raskere kommer i gang med å _dra lasset for nye legemidler_, eller om vi skal være de som alltid venter og håper på å få den billigste "dealen"

Om hvorvidt kø er et sparetiltak i helsevesenet, med henvisning til at _private helseklinikker_ som er godkjent av det offentlige for behandling, har ledig kapasitet

Om statsministeren mener det ikke er noe å bekymre seg over at vi scorer lavt på _forskning og innovasjon_ på alle internasjonale oversikter