-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Den samlede støtten til Ukraina for inneværende år ligger an til å bli på rundt 27 mrd. kr. I statsbudsjettet for 2025 reduseres den til 15 mrd. kr. Spørsmålet er kort og godt: Hvilken analyse av situasjonen i Ukraina er det som ligger bak regjeringens beslutning om nesten å halvere støtten til Ukraina?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Ødeleggelse av natur skjer nå i et tempo som vi aldri har sett før. Det er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Hvert minutt blir 79 m² natur bygget ned i Norge, og hver eneste kvadratmeter kan godt huse flere tusen dyr og planter. Det var med dette bakteppet at statsministeren tok med seg NRK til Sognsvann 25. september. Der skulle han presentere regjeringens natursatsing, som bl.a. skulle oppfylles i det kommende statsbudsjettet. Det Støre sa i den saken, var at det kommer 100 mill. kr til naturen i nye midler. Støre sa også at vi ikke har hatt en så stor satsing på naturfeltet før, og han presiserte at dette var nye, friske penger. Regjeringen har ved hvert eneste tidligere budsjettforslag kuttet i natur, så jeg tror egentlig det var mange av oss som pustet litt lettet ut og tenkte at nå har regjeringen endelig våknet, nå har den skjønt at vi trenger et krafttak for å ta vare på naturen.
Vel, nå er statsbudsjettet her, og fasiten er klar. Sammenlignet med årets budsjett, altså inneværende budsjett, øker ikke regjeringen satsingen på natur, men kutter den kraftig. Den kutter f.eks. nesten en halv milliard til skogvern. Den kutter i midlene til klimatilpassing, og den skroter Natursats-ordningen. Så mitt spørsmål til Jonas Gahr Støre er: Prøvde statsministeren bevisst å føre velgerne bak lyset da han presenterte naturbudsjettet som en satsing, når det beviselig ikke er det, eller hadde han rett og slett ikke oversikt over hele budsjettet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Statsministeren og jeg deler et viktig mål om en sterk felles velferd som kan ta vare på oss fra vugge til grav, men veldig mye av den velferden er det verken storting eller regjering som har det daglige ansvaret for, det er det de norske kommunene som har. Noe som er veldig spesielt med kommuner, er at de i veldig liten grad bestemmer sin egen inntekt – med unntak av eiendomsskatten – og ganske ofte heller ikke sine egne utgifter, fordi vi på Stortinget og regjeringen kan pålegge kommunene nye oppgaver. Da er det lokalpolitikerne som står igjen med den vanskelige jobben å finne ut hvordan regnestykket skal gå opp.
Hvis man åpner en hvilken som helst lokalavis i dette landet disse ukene, er det dramatiske kuttforslag i kommuner som får de største overskriftene. Det er skoler som foreslås lagt ned, både videregående skoler og hele linjer. I Østfold, der jeg bor, er det forslag som i hvert fall vil endre hele det videregående opplæringstilbudet i Østfold. Det er barnehager som har brukt opp vikarbudsjettet sitt for lenge siden. Det er sykehjem som kanskje må legges ned. Det er eldreomsorg som føler de ikke kan gi den omsorgen de har lyst til, til kommunens eldre. Det er fritidstilbud, som vi vet er viktig for barn og unge, spesielt for integrering og inkludering.
Jeg har sett at regjeringen anerkjenner krisen, for nå rett før jeg gikk på talerstolen, kom det fram at kommunalministeren har innkalt til et krisemøte med kommunenes organisasjon. Spørsmålet når man skal ha et møte, er om man også har noe å by på for å løse den krisen. Mitt første spørsmål blir altså: Er statsministeren trygg på at det opplegget man har lagt opp for neste år, er godt nok til at vi ikke får det vi så absolutt vil unngå, nemlig kutt i velferden?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Jeg vil gratulere statsministeren med budsjettforslaget – og også med å sikre seg ganske tøffe forhandlinger i høst.
Politikk – det er å ville noe, sa den svenske statsministeren Olof Palme. Forslaget til budsjett, som kom på mandag, fikk meg til å lure på hva regjeringen egentlig vil, om regjeringen vil gjøre noe med ulikheter i makt og rikdom, redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet, og om det i det hele tatt finnes vilje til å redusere utslipp og ta vare på mer natur. Eller er det sånn at regjeringen lener seg på SVs vilje alene til å ta de grepene som trengs for å gjøre noe med de største utfordringene i vår tid?
I møte med miljøødeleggelsene og de økonomiske forskjellene kommer ikke budsjettet med svar som står seg. Miljøsatsingene, vel å merke de som ikke er kuttet, er SVs tidligere gjennomslag – det er vår vilje, det er vår evne. Finansministeren mante til fellesskap og små forskjeller da han la fram forslaget, men da trengs jo politikk og ikke retorikk. For mens vanlige folk teller på kronene, ser vi at de på toppen drar ifra. Styrtrike arvinger vinner igjen og igjen på bekostning av arbeidsfolk. Det er bra at regjeringen ønsker å bidra mer til vanlige folk, men hvis du sliter med å få endene til å møtes, er ikke et par hundrelapper i skattelette nok. Og skal vi få et samfunn med små forskjeller, ja, så må vi få ned forskjellene. Da må vi lytte til Aaberge fra SSB, som sier at man må skattlegge kapitalinntekter hardere, og til SV, som sier at vi må skattlegge dem på toppen hardere, skattlegge bankenes og tekgigantenes overskudd og få på plass en rettferdig arveskatt.
Mitt spørsmål er om statsministeren er enig eller uenig i at det gir mer velferd og bedre fordeling hvis de som har mest, også bidrar mer.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Norge bruker enormt med penger. Neste år foreslår regjeringen å bruke 460 oljemilliarder. Samtidig har Norge et av de høyeste skattenivåene. Tilbake får innbyggerne våre ofte middelmådige tjenester, det er krise i eldreomsorgen og rekordlange helsekøer, og det er en storstilt mangel på ressurser i politiet. Det er ikke mangel på penger, men det er mangel på evne til å prioritere de grunnleggende velferdstjenestene som gir innbyggerne våre frihet og trygghet.
Trygghet for liv og helse er en av statens aller viktigste oppgaver. De eldre som har bygd dette landet, er budsjettapere for tredje år på rad. I fjor avdekket TV 2 at det sto 3 000 eldre i sykehjemskø, med vedtak. Under valgkampen i fjor lovet statsministeren 1 500 nye sykehjemsplasser, men regjeringen har fjernet øremerkingen til nye plasser. Ifølge KS ferdigstiller kommunene kun 235 nye plasser i år som øker kapasiteten.
Pårørende, eldre, pleietrengende og syke mennesker ser at pengene finnes, men at viljen til å prioritere de viktigste oppgavene er fraværende. De ser at regjeringen prioriterer eldre ned og klimasubsidier og aktiv næringspolitikk med tvilsom effekt opp. Neste år bevilger regjeringen 2,1 mrd. kr ekstra til karbonfangstprosjektet Langskip, der en vil bidra med totalt 20 mrd. kr. For samme sum kunne vi ha sikret i overkant av 4 500 nye sykehjemsplasser. De neste årene vil regjeringen subsidiere havvind med opp mot 35 mrd. kr. For det samme beløpet kunne vi ha sikret rundt 30 000 nye politistillinger i ett år.
Hvorfor mener statsministeren at det er viktigere å subsidiere prestisjeprosjekter som er høyrisikogambling med skattebetalernes penger, enn å sikre vanlige folks trygghet og gi eldre en verdig alderdom?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
La meg begynne med å gratulere statsministeren med forslaget til statsbudsjett, som ble lagt frem i denne salen på mandag. Selv om jeg selvfølgelig håper at det er det siste fra denne regjeringen som blir vedtatt, erkjenner jeg at det ligger et stort arbeid bak å legge frem et statsbudsjett. De store utfordringene vi står overfor, er velkjente.
For det første blir vi flere eldre, og andelen folk i arbeidsfør alder blir mindre. Det skaper en akutt mangel på arbeidskraft både for velferdstjenester og bedrifter.
For det andre må vi omstille oss, sånn at vi både når klimamålene våre og sikrer velferden vår fremover. Norske bedrifter må i årene fremover hente mer av sine inntekter i skarp internasjonal konkurranse fremfor fra Nordsjøen.
For det tredje må vi skjerpe vår forsvarsevne, og Europa må ta et større ansvar for eget forsvar.
På det siste punktet mener jeg regjeringen har levert, og jeg har lyst til å gi honnør for det. Men på de to første opplever jeg at dette statsbudsjettet utsetter løsninger på de store hovedutfordringene. Kanskje neste år blir året vi kan ta fatt på det.
I stedet har statsministeren ivrig lekket bevilgninger til politi og helsetjenester. Helsekøene, som har vokst kraftig på Støre-regjeringens vakt, skal nå kuttes. Og når det gjelder politifolk, som det er blitt langt færre av på Støre-regjeringens vakt, skal det nå kuttes.
Det er bra at regjeringen forsøker å rydde opp i problemene de selv har skapt de tre første årene i regjering. Men burde de ikke egentlig ha kommet lenger, av hensyn til våre barn og fremtiden? Burde ikke regjeringen ha styrt bedre, unngått økte ventetider og færre politifolk i gatene, så de store pengene i neste års budsjett kunne vært brukt på Norges langsiktige utfordringer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 07.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om statsråden vil følgje opp Stortinget sitt vedtak om å framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode
-
Spørretimespørsmål
Datert: 07.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om hva statsråden vil gjøre for å sikre at politiet har nok ressurser til å håndtere den økende mengden med bedragerier og svindelforsøk
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.10.2024
Besvart på vegne av: Klima- og miljøministeren
Besvart: 09.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Tror regjeringen man vil oppnå målet om 30 prosent restaurering av den ødelagte naturen med regjeringens tiltak slik de er skissert i den nylig framlagte norske handlingsplanen for naturmangfold?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.10.2024
Fremsatt av: Emma Watne (R)
Besvart: 09.10.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
I det siste har vi fått flere historier om folk som opplever å få sykemeldinger bestridt av sjefen, med andre ord: bedrifter som nekter å stole på legen. Tall fra Nav peker mot en tydelig økning i antall inntektsmeldinger der arbeidskjøper sår tvil om sykemelding. Bestridelsene er overrepresentert i bygg og anlegg og i vikarbyråbransjen, samt blant utenlandske arbeidsfolk – altså i bransjer med tøff arbeidsbelastning.
Er statsråden bekymret over denne utviklingen, og hva vil hun si til arbeidsfolk som får sykemeldingen bestridt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.10.2024
Fremsatt av: Bård Hoksrud (FrP)
Besvart: 09.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
I desember 2022 sendte regjeringen på høring et forslag om å lovfeste at unge ikke kan bosettes på sykehjem mot sin vilje. Høringsfristen gikk ut i mars i 2023, men til tross for dette har det enda ikke skjedd nødvendige endringer som sikrer at barn, unge og voksne under 50 år ikke skal bo på sykehjem mot sin vilje.
Når planlegger regjeringen å fremme et lovforslag for Stortinget om å hindre at barn og unge bosettes på sykehjem mot sin vilje?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.10.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Antall bedragerier og svindelforsøk øker. Kriminelle nettverk utnytter smutthull i offentlige ordninger og bruker kyniske metoder for å stjele penger fra folk. I alt for stor grad blir saker om bedrageri henlagt, og mange etterforskes ikke på en god nok måte. Mange som utsettes for denne typen kriminaliteten, opplever at politiet ikke har kapasitet eller kompetanse til å ta tak i disse sakene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at politiet har ressurser til å håndtere denne typen kriminalitet på en bedre måte?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Då Nasjonal transportplan vart behandla i juni 2024, var Møreaksen teke heilt ut av 12-årsplanen. Gjennom fleire spørsmål til statsråden har eg stilt spørsmål ved korleis Statens vegvesen region midt får høve til å fortsette med planlegging, pengebruk og ressursbruk på eit prosjekt som er heilt ute av NTP. Ein reguleringsplan er gyldig i ti år. No planlegg Statens vegvesen mudring på Vik-sida og massedeponi for tunnelmasse frå Møreaksen i Molde.
Kan statsråden forklare dette pengesløseriet?