-
Muntlig spørsmål
Datert: 02.04.2025
Besvart: 02.04.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth
Mitt spørsmål går til næringsministeren. Regjeringen lovte å forenkle for 11 mrd. kr innen 2025 og gjentok løftet ved flere anledninger. For å synliggjøre arbeidet med forenkling lanserte de attpåtil en forenklingsportal, og det var Jan Christian Vestre veldig stolt av. Nevnte forenklingsportal er en underside på regjeringen.no som ikke har vært oppdatert på over ett år – en statisk nettside en må lete for å finne, med noe tekst og grafikk, og ifølge grafikken ble den sist oppdatert 27. mars i fjor. Da hadde regjeringen, ifølge dem selv, nådd 3,6 mrd. kr av sitt eget mål, og vi var allerede da et godt stykke ut i regjeringsperioden – nå er vi i 2025 – siden har vi ikke hørt noe om dette, og det er vel bare å slå fast at regjeringen har ikke nådd sitt eget mål.
Gitt all oppmerksomhet statsrådens forgjenger forsøkte å skape rundt Forenklingsportalen og regjeringens arbeid, skulle en tro at dette var et arbeid som regjeringen ville prioritere. Dessverre viste det seg nok en gang at regjeringen ikke har noe reelt ønske om å gjøre hverdagen bedre for norske bedrifter, men tror det holder å signalisere en positiv holdning i ny og ne for å forsøke å dekke over den uforutsigbare og skadelige næringspolitikken som faktisk blir ført.
Men bare som et tankeeksperiment: La oss anta at regjeringen fortsatt ønsker å følge Hurdalsplattformen, ha forenkling på dagsordenen, at regjeringen ønsker å holde illusjonen de forsøker å skape, i hevd, nemlig at de skal forenkle hverdagen for norske bedrifter. Kan i så fall statsråden gi en oppdatering, helst med tallfesting i kroner, på hvordan forenklingsarbeidet går? Og all den tid det ikke kan leses ut fra regjeringens forenklingsportal: Hvordan ligger vi an?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Siden 2020 har gjelden til norske sykehus steget fra 28,4 til 62,5 mrd. kroner. Det meste av dette er byggelån som helseforetakene ennå ikke har begynt å betale renter på. Med andre ord sitter sykehusene på en gedigen gjeldsbombe. Fra 2026 vil for eksempel Stavanger universitetssjukehus måtte betale 560 mill. kroner årlig i bare renter. I praksis innebærer dette et innhogg i sykehusøkonomien på en halv milliard kroner.
Hvor komfortabel er regjeringen med å tjene milliarder i renter på å låne ut penger til sine egne sykehus?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 26.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Å styrkja beredskapen i Noreg var ei hovudsatsing frå Senterpartiet då me sat i regjering med Arbeidarpartiet. Styrkt matberedskap, auka sjølvforsyning av mat og ein offensiv landbrukspolitikk for eit landbruk i heile landet har vorte høgt prioritert av både Senterpartiet og Arbeidarpartiet.
Norsk landbruk er fantastisk. Naturressursar både på matjorda og i utmarka vert brukte til å produsera rein og trygg mat. Norske bønder produserer mat i verdsklasse på ein miljøvenleg måte.
Saman har me fastsett eit mål om å auka sjølvforsyninga av mat i Noreg frå 40 til 50 pst. innan 2030. Dette er 25 pst. vekst i norsk matproduksjon. Me har vore einige om at det viktigaste tiltaket for å styrkja norsk matproduksjon er å gjera det meir lønsamt å produsera mat. Me vil ha bønder som ønskjer å satsa på matproduksjon, me vil ha ungdom som ønskjer å ta over garden, og me vil ha eit landbruk i heile landet.
Me har vore einige om at lønsemda i matproduksjonen må opp. Bøndene må tene meir på å vera bønder. Difor har me i denne stortingsperioden fått på plass tre historisk gode jordbruksoppgjer. Me har hatt ein opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Me har auka overføringane over jordbruksavtalen med 67 pst. og heva det årlege nivået med 12 mrd. kr samanlikna med 2021. Men me er framleis ikkje i mål. Det gjenstår to år av opptrappingsperioden for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Spørsmålet mitt til statsministeren er difor: Vil statsministeren sørgja for at vårens jordbruksoppgjer fylgjer opp den opptrappingsplanen for inntekter i jordbruket som ligg i Hurdalsplattforma?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Spørsmålet er trukket tilbake
Ryfast er Norges dyreste bompengeprosjekt. En tur fra Strand til Stavanger koster i dag 201 kroner uten bombrikke. Det er altså én vei. For en pendler med bensinbil koster det 6 500 kroner i måneden å bruke tunnelen. Resultatet er at mange strandbuer rett og slett ikke har råd til å bruke tunnelen, som er eneste vei til Stavanger. Ryfast har ikke mottatt én eneste krone i ferjeavløsningsmidler og fikk dessuten en uforutsett momssmell av staten.
Vil regjeringen komme med friske midler for å avlaste bompengebelastningen i Ryfast?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
I en farligere verden må vi bygge landet sterkere, raskere og bedre. Nå ser vi en utvikling som gir grunn til bekymring. Næringsinvesteringene faller, renten og inflasjonen holder seg høy, stadig flere gründere slår alarm, og bedriftseiere pakker kofferten og forlater landet. Statistisk sentralbyrå melder om full brems i antall nye bedrifter. Veksten har avtatt siden 2022, og vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne en tilsvarende flat utvikling.
Samtidig er situasjonen i Ukraina dramatisk. Vi ser et USA det er vanskelig å kjenne igjen. Europa må stå mer på egne bein – og Norge må stå mer på egne bein, sammen med Europa. Det krever at vi ruster opp vårt eget forsvar, men skal vi bære større forsvarsutgifter og gi folk bedre økonomi, må vi få opp veksten i norsk økonomi. Norge og Europa må bli mer produktive, altså skape større verdier med mindre ressurser. Vi må legge bedre til rette for investeringer, gründerskap og verdiskaping.
At Norge og Europa står i en usikker situasjon, har vi visst siden Russland trappet opp angrepene på Ukraina i februar 2022. Når verden blir usikker, bør norske politikere gjøre det vi kan for å gi forutsigbarhet for økonomien.
Støre-regjeringen valgte helt motsatt strategi. I oktober 2022 lanserte de tidenes skattesjokk i statsbudsjettet, med midlertidig arbeidsgiveravgift for bedriftene, høyprisbidrag med tilbakevirkende kraft og kraftige økninger i formuesskatten og utbytteskatten, for å nevne noe. Siden har de uforutsigbare skatteøkningene kommet på løpende bånd, senest nå med den nye turistskatten. Dette håper jeg at finansministeren kan erkjenne at var feil.
Mitt spørsmål til finansministeren er dette: Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre, sånn at vi både sikrer forsvarsevnen vår og den økonomiske fremtiden til landet vårt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Mange lokalsamfunn i Finnmark og Nord-Noreg står overfor store utfordringar med eit folketal som er venta å gå ned, og stor mangel på unge folk. Finansministeren føreslår no ein skattekommisjon med eit mandat som betyr at viktige skattefrådrag kjem i spel. Eg minner om at den førre finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum frå Senterpartiet, gav auka frådrag og skattelette til folk i Nord-Noreg.
I ei tid der Russland har angripe eit anna av nabolanda sine, er statsråden sikker på at det er rett å skape uvisse rundt desse frådraga?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 05.03.2025
Besvart: 05.03.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide
Då skal utanriksministeren få svinga seg igjen.
Vår såkalla nærmaste allierte og leiar for den frie verda, USA, er ikkje lenger leiar for den frie verda. Trump-administrasjonen har stilt seg i spissen for demonteringa av internasjonal rett og internasjonalt samarbeid, gjentek russisk propaganda om krigen i Ukraina, går til angrep på demokrati og ytringsfridom, trugar allierte med militær maktbruk og heiar fram den ytre, autoritære høgresida i Europa. Spørsmålet er: Er USA framleis vår nærmaste allierte? Trump har gjort det klart at dei set «America first». Det er sjølvsagt USA sine eigne interesser som vil avgjera om dei eventuelt vil koma andre til unnsetning. Sviket mot Ukraina og trugslane om å ta Grønland med militærmakt peiker i ei heilt anna retning.
For norsk utanriks- og sikkerheitspolitikk må dette bety ei realitetsorientering. I årevis har førestillinga om at USA uansett vil forsvara oss, vore som eit religiøst dogme. Det skulle ikkje stillast spørsmål ved, samtidig som det har lagt sterke føringar på innretninga av vårt eige forsvar og på norsk utanrikspolitikk. Noreg har stilt lojalt opp for USA på krigsoppdrag, og norske regjeringar har tilpassa seg til det USA kan akseptera, i håp om at det vil koma oss til gode ein annan gong. Om det i det heile var ein brukbar strategi før, er det i alle fall ikkje det lenger. Det vil ta tid å gjera oss mindre avhengige av USA, og det er eit arbeid som må starta no. Er utanriksministeren einig i at me gjer klokt i å setja norske interesser fyrst, byggja alliansar som faktisk er bygde på felles interesser, og bli meir uavhengige av USA?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 05.03.2025
Besvart: 05.03.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide
Eg trur veldig mange i Noreg føler på ei stor uro rundt det som skjer i Ukraina og i USA, men det er viktig at me ikkje lar dette avgrensa den innanlandske politiske diskusjonen om korleis folk har det i kvardagen sin. Det som skjer i Ukraina og USA, påverkar likevel kvardagen til folk og næringsliv i Noreg.
Eit hovudspørsmål er no korleis ein eventuell tollkrig vil påverka Noreg. Kva vil USA gjera mot Noreg, og korleis vil EU opptre mot Noreg? Noreg er eit land som samla sett har ein veldig liten bruk av toll, og Senterpartiet meiner det ville vera heilt uakseptabelt om EU innfører straffetiltak mot Noreg. Det har tent Noreg svært godt å stå utanfor tollunionen i EU, og det må sjølvsagt fortsetja. Me har vår eiga stemme i internasjonale samanhengar, og me kan gjennomføra ein politikk som bl.a. varetek matberedskapen til folk i Noreg.
Eg har eit veldig konkret spørsmål til utanriksministaren: Har det kome trugslar eller signal frå USA om auka toll mot Noreg?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.02.2025
Besvart: 19.02.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery
Om statsråden kan bekrefta at det ikkje er aktuelt for regjeringa å jobba vidare med Tullinløkka-alternativet for Nationaltheatret
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.02.2025
Besvart: 19.02.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om hvorfor statsråden ikke kan avklare i Stortinget hvorfor regjeringen har stemt imot forslaget om intensivopplæring for ungdomsskoleelever som sliter med lesing, skriving og regning
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.02.2025
Besvart: 19.02.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om hvor fornøyd statsråden er med nivået på eierbeskatningen i Norge på en skala fra én til ti
-
Spørretimespørsmål
Datert: 12.02.2025
Besvart på vegne av: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 19.02.2025 av energiminister Terje Aasland
Om hva statsråden vil gjøre for å bremse tilveksten av nye datasentre i Rogaland og hindre at strømprisen i NO2 går til himmels
-
Spørretimespørsmål
Datert: 29.01.2025
Til behandling
Ryfast-tunnelen er Norges dyreste bompengeprosjekt. En tur fra Strand til Stavanger koster i dag 201 kroner uten bombrikke. Det er altså én vei. For en pendler med bensinbil koster det 6 500 kroner i måneden å bruke tunnelen. Resultatet er at mange strandbuer rett og slett ikke har råd til å bruke tunnelen, som er eneste vei til Stavanger. Ryfast har ikke mottatt én eneste krone i ferjeavløsningsmidler og fikk dessuten en uforutsett momssmell av staten.
Vil regjeringen komme med friske midler som kan redusere bompengene i Ryfast?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.01.2025
Besvart: 29.01.2025 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden vil bruke en andel av oljefondet, hvor Petroleumsfondet ble overført, til erstatning til oljepionerene og Alexander L. Kielland-ofrene, eller om disse pengene er forsvunnet i statens sluk.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 15.01.2025
Besvart: 15.01.2025 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om hvordan statsråden kunne love at det ikke ville komme nye skatteøkninger, samtidig som han visste at regjeringen jobbet med minst to skatteøkninger, som rammer næringslivet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.01.2025
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 15.01.2025 av energiminister Terje Aasland
Om statsråden vil ta initiativ til at ofrene etter Kielland-ulykken også blir tilgodesett i forbindelse med etableringen av en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.01.2025
Besvart: 08.01.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Om statsråden er bekymret for at en stadig mer aggressiv arbeidskjøperside skal undergrave hele den norske modellen, med henvisning til bruddet i IA-forhandlingene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 28.11.2024
Besvart: 04.12.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Om det vil komme noen håndsrekning til de fattige i jula fra regjeringen dette året
-
Spørretimespørsmål
Datert: 21.11.2024
Besvart: 27.11.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om korleis statsråden vil arbeida for å skapa felles referansepunkt for ungane i skulen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 14.11.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Mer enn 600 000 nordmenn gruer seg til jul. Etter flere år hvor prisene på strøm, bolig, mat og drivstoff har skutt til værs, er det mange familier som sliter så mye i hverdagen at de kan se langt etter å ha råd til en vanlig julefeiring. I 2022 bevilget Stortinget en ekstra tusenlapp i desember til alle sosialhjelpsmottakere og en ekstra tusenlapp per barn. Men i fjor valgte regjeringen plutselig å si blankt nei til dette kravet.
Vil det komme noen håndsrekning til de fattige i jula fra regjeringen dette året?