Samtidig som Israel angriper helseinstitusjoner i Palestina er det israelske legemiddelselskapet Teva, det tiende største i Norge. 75 ansatte ved Ullevål, Rikshospitalet og Ahus har sendt krav til Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-Øst om å avslutte innkjøp av legemidler fra Teva. Sykehusinnkjøp har avslått varselet med begrunnelsen at de forstår regjeringen fraråding «slik at det er der virksomheten har lokasjoner på de okkuperte palestinske territoriene», ifølge brev fra Sykehusinnkjøp 25. oktober 2024, som gjelder. Er dette en riktig forståelse av regjeringens fraråding?

Da vi hadde utenriksministeren her nylig for å redegjøre om Midtøsten, kom det en nyhet: Norge har gått sammen med Palestina om et forslag som ble vedtatt av FNs generalforsamling, om å ta skritt for å stanse våpeneksport til Israel som kan bli brukt på det okkuperte palestinske området. Denne måneden har Norge har signert et brev som ber alle stater om ikke å levere den typen våpen til Israel. Det er bra å se at regjeringen tar små skritt i retning internasjonale tiltak mot Israels folkemord, til tross for at regjeringspartiene stemmer imot hver gang Rødt foreslår dem i Stortinget. Det er to ting jeg håper at forsvarsministeren kan oppklare. For det første: Hvorfor feier ikke Norge for egen dør og stanser salg av militært utstyr til Israel fra norskeide selskaper? Det er for lengst dokumentert at alle F-35-kampflyene har skrogdeler fra Kongsberg, og at Israel bruker disse kampflyene i krigen mot Gaza. Nederland har funnet en så klar sammenheng mellom flyene og forbrytelser mot menneskeheten at de har stengt all utførsel av F-35-deler. Er det riktig forstått at regjeringen vil oppfordre USA til å slutte å sende selve flyet, samtidig som Norge skal levere deler til det uten forbehold om hvor flyet ender opp? For det andre: Kongsberg bekrefter at deres nye missilfabrikk i Virginia skal følge norsk eksportregelverk, selv om fabrikken ligger i USA. Vil Norge da si nei til eksportlisenser for både JSM- og NSM-missiler fra denne fabrikken til Israel, i tråd med norsk praksis? Og hvorfor omfatter ikke denne modellen også Nammos fabrikker i USA, som over flere år har levert våpensystemer som brukes av Israel?

Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. Høyre foreslår å støtte Ukraina med 30 mrd. kr ekstra i 2025, som hovedsakelig skal gå til produksjon av våpen i Ukraina. Ukrainsk forsvarsindustri har veldig stor innovasjonstakt. De er tett på fronten, og de har kapasitet, men mangler penger. De kan produsere for ca. 20 mrd. dollar i året. De fleste land har nå donert så mye materiell de kan, til Ukraina, og økningen i produksjonskapasiteten i Europa går for sakte til å hjelpe Ukraina i denne situasjonen. Grunnen til at vi fremmer forslaget, er at Russland den siste tida har hatt framgang på slagmarken. Krigen utkjempes nå, og den tapes eller vinnes nå. Signalet vi sender om forsterket støtte til Ukraina, er også et signal vi sender til Putin. Det er i vår egen sikkerhetspolitiske interesse at Ukraina ikke faller, og at Putin ikke vinner. Det er helt avgjørende for freden og friheten i vår del av verden at Russland ikke ser at det virker å overfalle et naboland og endre grenser ved hjelp av militærmakt. Forsvarsministeren har jo selv nettopp vært i Ukraina. Er statsråden enig i vurderingen av situasjonen i Ukraina, og kan han i så fall si hvilken betydning han mener det har for norsk sikkerhet om krigen vinnes eller tapes?

Om statsministeren mener at Norge ikke har råd til å gi mer enn 15 mrd. kr til Ukraina neste år

Om hvorfor vi fortsatt ser forslag til nedbygging av psykiatrien når Stortinget flere ganger har slått fast at nedbygging må stanses og tilbudet til psykisk syke styrkes

Noen av de mest anerkjente rusbehandlingstilbudene, som Tyrili, Kvinnekollektivet Arken, Veslelien og Renåvangen, står i fare for å forsvinne eller bli betydelig nedskalere. Det har store konsekvenser for mennesker som trenger rusbehandling, og for fagmiljøer som har blitt bygd opp over lang tid. Dette er et resultat av anbudsprosesser som lar kommersielle aktører konkurrere mot ideelle, samtidig som pris blir vektlagt høyere en kvalitet. Hva gjør regjeringa for å sørge for at behandlingstilbudene ikke forsvinner?

Om hvor mange år vil det ta før Arbeiderpartiet oppfyller sitt eget mål om 20 TWh mer kraft med regjeringens tempo i antall konsesjoner de siste årene

Om statsråden at regjeringens mener forslag til statsbudsjett for 2025 vil føre til flere eller færre barn som vokser opp i fattigdom

Det er et mål at anleggsbransjen skal bli utslippsfri. Tilgang på strøm er ofte en stor utfordring, særlig ved veiprosjekter. Oppstartsbedrifter, som Hydroflow Technologies, kan nå tilby mobile vannkraftanlegg, som kan installeres og demonteres på én uke, uten permanente naturinngrep og med store utslippskutt. Likevel hindres denne teknologien av lange saksbehandlingstider hos NVE. Vil statsråden ta initiativ til raskere og enklere saksbehandling for midlertidige kraftanlegg som kan bidra til grønn omstilling i anleggsbransjen?

Om statsråden mener at det fremlagte statsbudsjettet reduserer forskjellene i Norge og stanser utviklingen hvor de rikeste bare blir rikere og rikere

Om statsråden mener at hans forslag til exit-skatt fører til likebehandling

Ødeleggelse av natur skjer nå i et tempo som vi aldri har sett før. Det er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Hvert minutt blir 79 m² natur bygget ned i Norge, og hver eneste kvadratmeter kan godt huse flere tusen dyr og planter. Det var med dette bakteppet at statsministeren tok med seg NRK til Sognsvann 25. september. Der skulle han presentere regjeringens natursatsing, som bl.a. skulle oppfylles i det kommende statsbudsjettet. Det Støre sa i den saken, var at det kommer 100 mill. kr til naturen i nye midler. Støre sa også at vi ikke har hatt en så stor satsing på naturfeltet før, og han presiserte at dette var nye, friske penger. Regjeringen har ved hvert eneste tidligere budsjettforslag kuttet i natur, så jeg tror egentlig det var mange av oss som pustet litt lettet ut og tenkte at nå har regjeringen endelig våknet, nå har den skjønt at vi trenger et krafttak for å ta vare på naturen. Vel, nå er statsbudsjettet her, og fasiten er klar. Sammenlignet med årets budsjett, altså inneværende budsjett, øker ikke regjeringen satsingen på natur, men kutter den kraftig. Den kutter f.eks. nesten en halv milliard til skogvern. Den kutter i midlene til klimatilpassing, og den skroter Natursats-ordningen. Så mitt spørsmål til Jonas Gahr Støre er: Prøvde statsministeren bevisst å føre velgerne bak lyset da han presenterte naturbudsjettet som en satsing, når det beviselig ikke er det, eller hadde han rett og slett ikke oversikt over hele budsjettet?