Det er ikkje nødvendig å gifte seg med naboen for å samarbeide. Det har 30 år utanfor EU synt oss. Ein av dei viktigaste grunnane til at Noreg valde å stå utanfor EU, var omsynet til norsk landbruksproduksjon. I Sverige har mjølkeprodusentane tapt i EU-konkurransen, og resultatet har vore ei kraftig sentralisering av produksjonen. Kor store marknadsandelar har norsk mjølkeproduksjon tapt til EU dei siste 30 åra gjennom tollfrie kvotar over EØS-avtalen og såkalla RÅK-import, og kva gjer regjeringa for å demme opp mot enda meir import?

I Nasjonal transportplan 2014–2023 presenterte regjeringen Stoltenberg en ambisjon om en opprustet og fergefri E39. Det var det bred politisk enighet om da NTP ble behandlet i Stortinget. Regjeringen Solberg videreførte denne ambisjonen, gjennomførte nødvendige konseptvalgutredninger og la til til rette for oppstart av Rogfast, Hordfast og Møreaksen. Regjeringen Støre har i sin NTP valgt å legge Hordfast og Møreaksen i en udefinerbar utviklingsportefølje. Har regjeringen gått bort fra ambisjonen om en fergefri E39?

Regjeringa og samferdselsministeren har fleire gongar uttalt om veg og vegutbygging at det viktigaste er «å ta vare på det vi har, og bygge nytt når vi må». I regjeringa sitt framlegg til NTP vil vegvedlikehaldet vere på dagens nivå etter 12 år i planen. For fylkesvegane skulle regjeringa auke satsinga med 1 mrd. kroner pr. år, fasiten for 2025 vart 300 mill. kroner. Kan statsråden forklare kvifor regjeringa ikkje prioriterer å ta vare på det vi har, og sørger for at vegvedlikehaldet på riks- og fylkesvegar blir redusert?

Om kva statsråden vil gjera for å sikre beredskapsmessig kapasitet for viktige vegar, hamner og jernbane i henhold til vedtaket i Nasjonal transportplan

Jeg tror i hvert fall vi skal være glade, både i denne sal og i Norge, for at vi kan samarbeide godt mellom partiene i store, viktige saker, ikke minst i forsvarspolitikken, som vi har gjort. Vi ser at det som sannsynligvis har avgjort valget i USA nå, er økonomi. Det å sammenlikne USA og Norge blir ganske feil, for USA er et helt annet land. Fattigdommen er mye mer omfattende. Støtteordningene er det veldig mye færre av. Samtidig er det også her i våre hjemlige trakter blitt flere folk som sliter med dyrtiden og med økonomien. Det disse ser, er at vi i Norge har en stat som bruker mye penger. Den bruker mye penger på områder som aldri var en del av kjerneoppgavene til Norge, enten det er på grønne klimaprosjekt, på bistand, på innvandring eller for så vidt byråkrati. Det er samtidig som mange skoleunger nå er redd for at deres nærskole legges ned, og at de må busses lange avstander for å komme seg på skolen. Eldre rundt omkring i Norge er redde fordi de ser at kommuneøkonomien gjør at tilbudet skrumpes inn, plasser legges ned, og at de blir rammet av det som nå skjer. Mitt spørsmål til statsministeren er, når man ser at alle andre må prioritere hardt, det aller viktigste først – sånn er det for folk i Norge og for så vidt ellers også – det er mat, det er strømregninger, det er renter og huslånet som må prioriteres: Hvorfor er det sånn at ikke staten gjør det samme i Norge nå?

I spørsmål om regjeringen sin kompensasjon til fylkeskommunene for gratisferjer svarer ikke samferdselsministeren på hva regjeringen har lagt til grunn for at billettinntektene bortfaller. Fylkeskommunene landet over hevder at de ikke er kompensert for bortfall av billettinntekter ved innføringen av gratisferjer. Kan statsråden forklare hva regjeringen faktisk har lagt til grunn ved innføringen av gratisferjer og hvilket tallgrunnlag som er benyttet for bortfall av billettinntektene for de ulike gratisferjestrekningene?

Norge bruker enormt med penger. Neste år foreslår regjeringen å bruke 460 oljemilliarder. Samtidig har Norge et av de høyeste skattenivåene. Tilbake får innbyggerne våre ofte middelmådige tjenester, det er krise i eldreomsorgen og rekordlange helsekøer, og det er en storstilt mangel på ressurser i politiet. Det er ikke mangel på penger, men det er mangel på evne til å prioritere de grunnleggende velferdstjenestene som gir innbyggerne våre frihet og trygghet. Trygghet for liv og helse er en av statens aller viktigste oppgaver. De eldre som har bygd dette landet, er budsjettapere for tredje år på rad. I fjor avdekket TV 2 at det sto 3 000 eldre i sykehjemskø, med vedtak. Under valgkampen i fjor lovet statsministeren 1 500 nye sykehjemsplasser, men regjeringen har fjernet øremerkingen til nye plasser. Ifølge KS ferdigstiller kommunene kun 235 nye plasser i år som øker kapasiteten. Pårørende, eldre, pleietrengende og syke mennesker ser at pengene finnes, men at viljen til å prioritere de viktigste oppgavene er fraværende. De ser at regjeringen prioriterer eldre ned og klimasubsidier og aktiv næringspolitikk med tvilsom effekt opp. Neste år bevilger regjeringen 2,1 mrd. kr ekstra til karbonfangstprosjektet Langskip, der en vil bidra med totalt 20 mrd. kr. For samme sum kunne vi ha sikret i overkant av 4 500 nye sykehjemsplasser. De neste årene vil regjeringen subsidiere havvind med opp mot 35 mrd. kr. For det samme beløpet kunne vi ha sikret rundt 30 000 nye politistillinger i ett år. Hvorfor mener statsministeren at det er viktigere å subsidiere prestisjeprosjekter som er høyrisikogambling med skattebetalernes penger, enn å sikre vanlige folks trygghet og gi eldre en verdig alderdom?

Om statsråden vil følgje opp Stortinget sitt vedtak om å framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode

Då Nasjonal transportplan vart behandla i juni 2024, var Møreaksen teke heilt ut av 12-årsplanen. Gjennom fleire spørsmål til statsråden har eg stilt spørsmål ved korleis Statens vegvesen region midt får høve til å fortsette med planlegging, pengebruk og ressursbruk på eit prosjekt som er heilt ute av NTP. Ein reguleringsplan er gyldig i ti år. No planlegg Statens vegvesen mudring på Vik-sida og massedeponi for tunnelmasse frå Møreaksen i Molde. Kan statsråden forklare dette pengesløseriet?