I morgen, 28. november, er det tretti år siden et flertall av befolkningen sa nei til norsk EU-medlemskap. En av de sentrale diskusjonene både da og nå handler om arbeidsliv. Selv om Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre markedet og innfører en rekke lover og regler som påvirker norsk arbeidsliv, har fagbevegelsen vært tydelig på at norsk arbeidslivspolitikk skal bestå, for eksempel på innleie. Hvor stort handlingsrom har vi i møte med EU innen arbeidslivspolitikken, og kan handlingsrommet utnyttes mer enn i dag?

Om regjeringen har tatt initiativ overfor andre land når det gjelder asylmottak i tredjeland, og hvis ikke: hvor lenge vil statsråden og regjeringen sitte stille i båten, og hvor mange andre europeiske land må gå inn for det før Arbeiderpartiet og regjeringen vil støtte at Norge innfører dette

Om statsråden anser at kutt i sykelønnsordningen er et usosialt kutt

Om statsråden er enig i at å bruke sysselsatt i heltidsstilling er en bedre indikator på om flere er i jobb, og om integreringen går riktig vei

Støre-regjeringens avkommersialiseringsutvalg leverte i august sin NOU om utfasing av kommersielle aktører. Hensikten var å se på hvordan man kan kvitte seg med private aktører i den offentlige velferden, inkludert i barnevernet, noe som er et kraftig angrep på den norske velferdsmodellen gjennom flere tiår. Det verste er at utredningen har flyttet fokus fra de virkelige problemene i barnevernet. Allerede i juni i år meldte Bufdir om langt flere brudd på bistandsplikten enn i hele 2023, og siden januar i fjor og fram til i dag har det vært totalt syv dødsfall med tilknytning til barnevernsinstitusjoner. I stedet for å diskutere hvordan vi skal gi sårbare barn den hjelpen de trenger, har Støre-regjeringen skapt en debatt om eierform. Nå må det åpenbart ha skjedd noe som har gjort inntrykk på Støre-regjeringen. Jeg er usikker på om det er at man har begynt å lytte til et bredere lag av aktører i sektoren, eller om det skyldes ønske om en reell kursendring. Uansett ser det nå ut til at statsråden kanskje har funnet fram lite grann sunt bondevett. Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag at Dette bekrefter også statsråden i et svar på skriftlig spørsmål fra meg. Tross disse nye signalene i budsjettet er avkommersialiseringsutvalgets rapport ute på høring, og denne dobbeltkommunikasjonen skaper selvfølgelig uro ute i sektoren. Hvordan vil statsråden sørge for at de private aktørene får den forutsigbarheten og tryggheten som nå beskrives i budsjettdokumentet for å bygge denne langsiktige kapasiteten, når regjeringen samtidig signaliserer en sterk og reell vilje til å kvitte seg med de samme aktørene?