Spørsmål

Jørgen H. Kristiansen (KrF): Kan statsråden legge fram en oversikt over antall norske foretak som helt eller delvis er kjøpt opp av utenlandske aktører i perioden 2015–2025, fordelt på år, fylke og bransje, og med angivelse av kjøper og kjøpers hjemland – og dersom deler av denne oversikten ikke lar seg framskaffe innen svarfristen, kan statsråden gjøre rede for nøyaktig hvilke opplysninger som mangler, hva som er årsaken, og når og hvordan en slik oversikt kan etableres?

Begrunnelse

Utenlandske investeringer tilfører norsk næringsliv kapital, teknologi og markedsadgang, og er i utgangspunktet positivt. Samtidig har omfanget av utenlandsk eierskap økt betydelig over tid, og eierskifter får konsekvenser for hvor beslutninger tas, hvor verdiskapingen blir liggende og hvordan lokalsamfunn og leverandørkjeder påvirkes. Stortinget mangler i dag en samlet, oppdatert oversikt over antall norske bedrifter som har fått nye utenlandske eiere siden 2015, i hvilket fylke de er lokalisert og i hvilke bransjer de opererer. Med helt eller delvis oppkjøp mener jeg erverv som gir utenlandsk eier kontroll (over 50 prosent av aksjene), og erverv av betydelig eierandel (20 til 50 prosent).
Statistisk sentralbyrå fører løpende statistikk over utenlandskkontrollerte foretak i Norge fordelt på næring og eiers hjemland. Brønnøysundregistrene, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, har foretaksopplysninger med næringskode og forretningsadresse som gir fordeling på bransje og fylke. Skatteetatens aksjonærregister inneholder årlige opplysninger om aksjonærer og aksjeoverdragelser. Jeg legger derfor til grunn at departementet kan sammenstille en slik oversikt, om nødvendig i samråd med Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå, og ber om at den følger svaret som vedlagt tabell.

Svar

Cecilie Myrseth: Regjeringen ønsker både norske og utenlandske investeringer og eierskap i norske selskaper. Utenlandsk eierskap bidrar til å styrke norsk næringsliv og sikre arbeidsplasser og skape verdier i Norge. Når utenlandske aktører investerer i norske bedrifter, tilfører de kapital, kompetanse og teknologi som kan øke produktiviteten og konkurransekraften. Flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping styrker grunnlaget for velferdsstaten.
Samtidig er det viktig at slike investeringer skjer innenfor rammen av den norske modellen, med et organisert arbeidsliv og sterke rettigheter for arbeidstakere. Et balansert eierskap, der både norske og utenlandske aktører deltar, gir et mer robust næringsliv og øker Norges tilknytning til internasjonale markeder. På denne måten kan utenlandsk eierskap være en ressurs for fellesskapet og bidra til trygg økonomisk styring og små forskjeller i samfunnet.
Statistisk sentralbyrå publiserer med jevne mellomrom statistikk over utenlandske datterselskaper i Norge. Den gir oversikt over utenlandskontrollerte foretak og filialers struktur og utvikling, samt deres betydning for norsk økonomi. Siste oppdaterte tall er fra 10. august 2026.
Skatteetatens Aksjonærregister inneholder informasjon om hvem som eier aksjene i norske aksjeselskaper. Registerets formål er å foreta riktig beskatning av aksjeeiere, men det er dårlig egnet for den type analyse som representanten ber om. I de tilfellene der uttrekk fra Aksjonærregisteret benyttes som grunnlag for statistikk, vil Statistisk sentralbyrå kvalitetssikre tallene. Uttrekk fra Aksjonærregisteret alene vil ikke gi svar av tilstrekkelig kvalitet. Heller ikke Register over reelle rettighetshavere kan brukes til å sammenstille den informasjonen som representanten etterspør.
Regjeringen har igangsatt et arbeid med å vurdere en løsning for helhetlig og forenklet rapportering av informasjon om aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Jeg har sammen med finansministeren 2. juli 2025 gitt Skatteetaten og Brønnøysundregistrene mandat for forprosjekt om myndighetenes tilgang til aksjeeieropplysninger. Det sentrale styringsdokumentet (SSD) for konseptet «K3 –Samordnet aksjeeierregister» ble mottatt 7. januar 2026, og er nå eksternt kvalitetssikret. En løsning for helhetlig og forenklet rapportering av informasjon om aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper vil potensielt kunne gi bedre oversikt over utenlandske eiere i norske selskaper og oppkjøp av norske foretak av utenlandske aktører.
Jeg er samtidig opptatt av å hindre uønskede utenlandske investeringer i Norge. Jeg prioriterer derfor arbeidet med en lov om kontroll med utenlandske investeringer i Norge høyt. Formålet med en ny lov er å få på plass et mer helhetlig og forutsigbart rammeverk for håndteringen av denne type saker. Loven skal redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer og samtidig ivareta behovet for en mest mulig åpen norsk økonomi.