Spørsmål

Abid Raja (V): Vil helse- og omsorgsministeren sørge for at den vandrende blodbanken i Finnmark videreføres, når ordningen allerede har vist at den kan redde liv, og hvordan mener statsråden at en avvikling av denne beredskapen kan forsvares samtidig som regjeringen har bedt helsetjenesten og kommunene om å styrke blodberedskapen?

Begrunnelse

Helse Nord og Finnmarkssykehuset har varslet at den vandrende blodbanken i Finnmark skal avvikles. Det vil svekke blodberedskapen i flere kommuner i et fylke hvor store avstander, krevende værforhold og sårbare transportlinjer gjør rask tilgang til sykehus og blodbank særlig utfordrende.
Alta er Finnmarks største kommune med om lag 22 000 innbyggere, men har rundt to timers transporttid til nærmeste sykehus med blodbank i Hammerfest. Ved alvorlige ulykker, store blødninger, fødselskomplikasjoner og andre livstruende hendelser kan tilgang til blod i løpet av minutter være avgjørende. En blodbank to timer unna gir ikke den samme beredskapen som muligheten til å mobilisere blodgivere og gi blod lokalt.
Den vandrende blodbanken er heller ikke bare en Alta-sak. Ordningen omfatter også mindre kommuner i Finnmark, hvor avstandene til sykehus er lange og beredskapen kan være enda mer sårbar. Nettopp i disse kommunene kan muligheten til raskt å mobilisere lokale blodgivere være avgjørende når vær, avstander eller andre forhold forsinker transport til sykehus.
Det er særlig viktig at dette ikke bare er en teoretisk beredskapsressurs. Den vandrende blodbanken har vært aktivert ved reelle akuttmedisinske hendelser, og ordningen har allerede bidratt til å redde liv. Dette viser at behovet er reelt, og at systemet fungerer når minutter kan være avgjørende.
Ordningen må også sees i et større beredskapsperspektiv. I en krise, ved større ulykker eller i en sikkerhetspolitisk situasjon hvor transportlinjer og ordinære forsyningskjeder kan bli satt under press, er lokal tilgang til blod en viktig del av den samlede helseberedskapen. Den vandrende blodbanken har også inngått i øvelser hvor det sivile helsevesenet og Forsvaret trener på å håndtere mange alvorlig skadde.
Det framstår derfor som et paradoks at en etablert og utprøvd beredskapsressurs som faktisk har vært brukt til å redde liv, foreslås avviklet samtidig som nasjonale myndigheter understreker behovet for å styrke helse- og blodberedskapen.
Å styrke beredskapen kan vanskelig være forenlig med å fjerne en fungerende ordning som sikrer rask tilgang til blod i noen av de delene av landet som har lengst avstand til sykehus.
Vil statsråden sørge for at den vandrende blodbanken i Finnmark videreføres?

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er enig med representanten Raja om at det er behov for å styrke tilgangen til blod i Finnmark. Det er derfor positivt at Helse Nord RHF arbeider helhetlig med blodberedskap og har utarbeidet en ny regional blodberedskapsplan.
Helse Nord RHF vil nå prioritere økt tilgang til blod som kan benyttes i sykehus og i distriktene. Blod fra «Vandrende blodbank» har en mer begrenset bruk og utgjør en liten mengde av det som behøves. Helse Nord RHF har i styremøte 28. august besluttet å etablere nye tappestasjoner for blod i Troms og Finnmark innen utgangen av året. Dette vil kunne gjøre det enklere å gi blod, bidra til å rekruttere flere blodgivere og styrke tilgangen på blod til sykehus og akuttjenester i hele regionen. Helse Nord RHF har satt «Vandrende blodbank» på pause fra 1. november. Jeg har forståelse for at Helse Nord RHF må gjøre krevende prioriteringer.
En trygg og robust blodforsyning er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Derfor arbeider regjeringen målrettet med å styrke regelverk, kvalitets- og sikkerhetsstandarder, smittevern og beredskap for å sikre tilgang på blod, både i hverdagen og i kriser.
Jeg vil for øvrig vise til utfyllende svar på et lignende spørsmål om «Vandrende blodbank», (dokument nr. 15:3610 (2025-2026)).