Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Vil statsråden sørge for at Statsforvalteren samordner sine rensekrav med EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at kommunene gis mulighet til å oppfylle kravet til nitrogenfjerning enten som prosentvis reduksjon eller som en konsentrasjonsgrense, og mener statsråden det er hensiktsmessig å bruke rensekrav på renseanlegg som et indirekte virkemiddel for å utbedre ledningsnettet, når dette medfører unødvendig høye kostnader, arealbeslag og klimagassutslipp?

Begrunnelse

Statsforvalteren i Vestfold har stilt krav til flere kommuner om 80 % renseeffekt for nitrogen. Flere av de berørte kommunene har bedt om at det fremtidige kravet utformes i tråd med EUs reviderte avløpsdirektiv, som åpner for et alternativt krav til konsentrasjon av nitrogen i avløpsvannet (8 mg/l for anlegg over 150 000 pe, og 10 mg/l for anlegg under 150 000 pe).
Statsforvalteren begrunner fraværet av et alternativt konsentrasjonskrav med at et rent prosentkrav vil stimulere kommunene til å utbedre avløpsnettet og redusere mengden fremmedvann. Mindre fremmedvann gir mer konsentrert avløpsvann inn på anleggene, noe som gir bedre forutsetninger for god rensing.
For de fleste renseanlegg vil et krav stilt utelukkende som 80 % reduksjon medføre at avløpsvannet i perioder må renses ned til utløpskonsentrasjoner som er vesentlig lavere enn de strengeste grenseverdiene i EUs direktiv. For at renseanleggene skal klare å overholde kravene under skiftende værforhold (vått og tørt vær), er det teknisk nødvendig at kravet stilles som enten prosentvis reduksjon eller konsentrasjon.
Et ensidig prosentkrav vil for mange kommuner være tilnærmet umulig å overholde. Det vil tvinge frem unødvendige investeringer for hundrevis av millioner kroner, beslaglegge store arealer, og føre til unødvendige naturinngrep og økte klimagassutslipp.
Det er tverrpolitisk enighet om at det er viktig å redusere fremmedvann og utbedre ledningsnettet. Men uansett hvor mye en kommune prioriterer dette arbeidet fremover, vil man ikke se en så markant volumreduksjon innen 2030 at det løser utfordringen for renseanleggene. Dersom målet er å stimulere til utbedringer på avløpsnettet, må forurensningsmyndighetene stille direkte krav til ledningsnettet, saneringstakt og utslipp fra overløp – ikke indirekte og urealistiske krav til selve renseanlegget.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og utslipp av avløpsvann er en av de største påvirkerne. Vi har dessverre et stort etterslep i avløpssektoren, samtidig som det er behov for å etablere bedre avløpsrensing. Det er viktig at renseanleggene vedlikeholdes og oppgraderes slik at rensekravene blir overholdt.

EUs avløpsdirektiv fastsetter minimumskrav for håndtering av kommunalt avløpsvann. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for større utslipp av kommunalt avløpsvann. Statsforvalteren kan stille strengere eller mer omfattende krav enn minimumskravene i direktivet, dersom lokale forhold tilsier det. For å ivareta at det kan oppstå uvanlige situasjoner gjennom året er tilnærmingen at det ikke stilles krav om at absolutt alle prøvene som tas av det rensede avløpsvannet må være innenfor rensekravene.

Kommunene er ansvarlig for å sikre en avløpsinfrastruktur som etterlever gjeldende krav. Ledningsnettet skal samle opp og transportere forurenset avløpsvann til renseanlegget, og hindre at urenset avløpsvann lekker ut eller slippes ut i miljøet før vannet når frem til renseanlegget. Behovet for ledningsfornyelse og utbedringer på ledningsnettet varierer mellom anlegg og påvirkes av lokale forhold. Det er derfor viktig at kommunene har tilstrekkelig handlingsrom til å prioritere og gjennomføre tiltak på en måte som gir det beste resultatet for innbyggerne og miljøet. Krav til ledningsnettets funksjon, enten de gis direkte eller indirekte, er med på å gi kommunen dette handlingsrommet.