Spørsmål

Ida Lindtveit Røse (KrF): Tidligere har takstsystemet indirekte påvirket f.eks. sykemeldingspraksis. Nå er det derimot innført en takst som er direkte og eksplisitt knyttet til oppfølging av sykefravær og bestemte sykemeldingsutfall. Det spiller ingen rolle at regelverket formelt sier at taksten ikke skal styre vurderingen.
Mener statsråden dette er forenlig med prinsippet om at takstsystemet ikke skal styre fastlegenes vurdering av sykmelding, og vil statsråden omgjøre denne delen av oppgjøret for å unngå en svekkelse i tilliten mellom lege og pasient?

Begrunnelse

Fra 1. juli 2026 er sykefraværstakstene endret slik at full sykmelding honoreres lite, mens fastlegen får en god del mer dersom sykmeldingen gjøres gradert. Fastlege og allmennlegespesialist Ole Arild Osmundnes ved Lura legesenter i Sandnes, som har vært fastlege i 25 år, sier til tv2 at han aldri har opplevd en tilsvarende endring: «Jeg er bekymret for at pasientene skal tenke at de ikke får full sykmelding fordi legen tjener mer på en gradert sykmelding. Hvis den tilliten forsvinner, er jeg ikke brukbar som doktor lenger.» En rekke leger har kommet med den samme advarselen. 18.august var det en stor markering utenfor Stortinget, men også i flere norske byer.
Sykefravær er et reelt samfunnsproblem, og det er fullt legitimt å ønske mer bruk av gradert sykmelding der det er medisinsk forsvarlig. Undertegnede er bekymret for st disse endringene rammer tilliten fastlegeordningen er bygget på.
Departementet sier at taksten formelt ikke skal styre den medisinske vurderingen, og at sykmelding fortsatt skal baseres på faglig skjønn. Men når honoreringen er direkte navngitt og gir så mye mer for et bestemt utfall, er det ikke tilstrekkelig å vise til at regelverket formelt sier at taksten ikke skal styre vurderingen. Insentivets retning er innebygd i selve konstruksjonen av taksten, og denne oppfatningen deles av både pasientorganisajoner og svært mange leger som har uttalt seg i medier og i møter siden endringen i takstene. Undertegnede mener dette representerer en ny og prinsipielt annerledes form for kobling mellom honorar og sykmeldingsutfall enn det som har eksistert tidligere, videre mener jeg at det er behov for at statsråden oppklarer og evt omgjør endringene her.

Svar

Jan Christian Vestre: Overordnet består finansieringsmodellen for fastlegeordningen av en aktivitetsuavhengig del, gjennom basistilskuddet og en aktivitetsavhengig del, gjennom honorartakstene. Honorar-takstene består av refusjoner fra folketrygden, og egenbetaling fra pasientene.

Fastlegenes takstsystem består av godt over 100 takster som honorerer ulik aktivitet. Det er et komplisert system der noen av takstene for eksempel honorerer tiden fastlegene bruker, mens andre er såkalte insentivtakster. Fram til 1. juli i år fikk fastlegene ekstra betalt dersom en konsultasjon endte med syk¬melding. Det var samme betaling for full og gradert sykmelding og uavhengig av om legen hadde brukt tid på å snakke med pasienten om behovet for sykmeldingen og muligheten for gradering og tilrettelegging på jobben. Det utløste heller ikke noe ekstra dersom legen brukte tid på en slik samtale og resultatet av samtalen/vurderingen var å ikke sykmelde. Det var også å belønne et spesifikt utfall. Endringene fra 1. juli innebærer derfor ikke noe prinsipielt nytt, men at insentivstrukturen snus på hodet. Det skal lønne seg å drive godt sykefraværsarbeid, inkludert å gjennomføre jobbfokusert samtale, som har dokumentert effekt. En sentral del av sykefraværspakken som ble iverksatt 1. juli er derfor kompensasjon for å ha en jobbfokusert samtale for pasienter som allerede er sykemeldt, med mål om at de kan komme tilbake i arbeid. Taksten utløses uansett om sykmelding videreføres eller ikke.

Takstendringene det refereres til er gjennomført etter enighet med Legeforeningen, som står ved avtalen. Det er fortsatt den medisinskfaglige vurderingen som skal ligge til grunn for om pasientene skal sykmeldes og i så fall hvilken type sykmelding som er riktig. Legeforeningen er tydelige på dette i et brev til pasient- og brukerorganisasjoner. Vi har god dialog med partene om problemstillingen i trepartssamarbeidet. Vi vet at det for mange pasienter er helsefremmende å holde kontakten med arbeidsplassen, enten ved å finne alternativer til sykmelding, eller ved at sykmeldingen er gradert. For eksempel ved psykiske lidelser kan fravær fra arbeid og andre sosiale arenaer forverre tilstanden. Det er derfor i pasientens interesse at fastlegen bruker nok tid til å vurdere disse spørsmålene og at de økonomiske insentivene ikke motvirker dette. I dette er det også viktig å legge til rette for bedre dialog med arbeidsgiver. Sykefraværspakken som ble innført 1.juli inneholder derfor en ny takst for dialog med arbeidsgiver om tilrettelegging på arbeidsplassen sammen med pasienten.

Samlet sett gir dette fastlegene sterkere insentiver til å drive godt sykefraværsarbeid, noe som er egnet til å styrke, ikke svekke, tilliten mellom fastlegene og pasientene.

Vi skal evaluere effekten og bruken av de endringene som gjøres i forbindelse med takst-forhandlingene inn mot neste års forhandlinger.