Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:585 (2025-2026)
Innlevert: 23.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 27.11.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Tiltaksplan for villrein ligger an til å være særdeles inngripende i indre Agder. Analyser viser at de foreslåtte tiltaksplanene resulterer i en urimelig båndlegging av areal i Valle og Bykle kommune. Tilgjengelig areal reduseres fra 8,1 % til 2,9 % i Valle og fra 5,9 % til 1,5 % i Bykle, noe som fratar disse distriktskommunene muligheten til utvikling, aktivitet og bolyst.
Hvordan kan statsråden forsvare at dette ikke er et klart brudd på prinsippet om "å gi litt" når planen legger opp til avfolking av indre Agder?

Begrunnelse

Statsråden har i Stortinget uttalt prinsippet om at "alle skal gi litt, ingen skal gi alt" i arbeidet med å bedre tilstanden for villrein, som understreker en balansert fordeling av byrder. Imidlertid viser analyser for Valle og Bykle kommuner at dette prinsippet ikke etterleves i praksis, da nesten hele arealet blir båndlagt, noe som legger uforholdsmessig store begrensninger på disse lokalsamfunnene. Ifølge analysene, som viser resterende areal etter fratrekk av naturfarer som skred (jord- og flaumskred samt snøskred), flaum, dyrka mark og myr (for Bykle), samt villreinområder, gjenstår kun minimale områder til disposisjon. For Valle kommune (totalareal 1265 km²) gjenstår 8,1 % (102 km²) etter fratrekk inkludert villreinområde i Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen). Med den nye tiltaksplanen, der villreinområdet fra Miljødirektoratets naturbase tas i bruk, som Statsforvalteren i Agder allerede praktiserer, reduseres det tilgjengelige arealet ytterligere til kun 2,9 % (37 km²). For Bykle kommune (totalareal 1467 km²) gjenstår 5,9 % etter Heiplanen, og med tiltaksplanen reduseres dette til 1,5 % etter ytterligere fratrekk av fokusområder i tiltakspakke 5 (utvida trekkområder).
De foreslåtte tiltaksplanene, som følger av Meld. St. 18 (2023–2024) «Ein forbetra tilstand for villrein», representerer dermed et paradoks: Mens målet er å beskytte villreinen gjennom delt ansvar, straffes Valle og Bykle økonomisk ved at de mister all råderett over eget areal, mens andre kommuner i Norge har betydelig større frihet til utvikling. Dette undergraver prinsippet om bærekraftig balanse mellom naturvern og samfunnsinteresser, som meldingen selv understreker.
Som distriktskommuner trenger Valle og Bykle areal for å opprettholde aktivitet, næringsutvikling og ikke minst bolyst i distriktene.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Innledningsvis vil jeg understreke at tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei villreinområder ennå ikke er vedtatt. Forslag til tiltaksplan har vært på høring frem til 31. oktober 2025, og det har både i forkant og underveis i høringen vært gjennomført en grundig involvering av berørte kommuner og fylkeskommunen samt folkemøter. Det har kommet inn et stort antall høringsinnspill, og vi arbeider nå med å gå gjennom disse og ha dialog med berørte aktører om endelig utforming av tiltakene i planen. Det er derfor for tidlig å konkludere med hva som blir konsekvensene av planen. På generelt grunnlag vil jeg likevel knytte noen bemerkninger til representanten Nilsen sitt spørsmål.

Som representanten viser til, er min inngang til arbeidet med tiltaksplaner at ingen kan gjøre alt, men alle må gjøre noe. Videre er ikke tiltaksplanen juridisk bindende for kommunen, men vil inneholde tiltak som kommunene enten har sluttet seg til eller oppfordringer til kommuner og andre aktører om å gjennomføre tiltak for å bedre tilstanden for villreinen. For eksempel oppfordres kommunene til å gjennomføre planvask av eksisterende planer. Det er også viktige premisser for tiltaksplanene at de forsøker å oppnå en rimelig fordeling av byrdene ved tiltak, og å ivareta aktivitet, næringsutvikling og bolyst i berørte kommuner.

Jeg er opptatt av at det samlet sett iverksettes tiltak som forbedrer tilstanden for villrein i villreinområdene. For å nå målsetningene for villrein frem mot 2100 mener jeg det er nødvendig med en helhetlig og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet. Kommunenes arealplaner har stor betydning for hvordan arealer i villreinområder og i randsonene til villreinområder forvaltes, og det er derfor viktig at ny kunnskap om villrein og regionale planer for villrein inngår i kunnskapsgrunnlaget når kommuneplaners arealdel revideres. Kommunene spiller derfor en nøkkelrolle i oppfølgingen av både tiltaksplaner og villreinmeldingen, og mitt inntrykk er at kommunene ønsker å bidra til at villreinen får det bedre og at bolyst og lokalsamfunn opprettholdes.