Tor André Johnsen (FrP): Det er økende etterspørsel i markedet etter økologisk melk og produsenter som Rørosmeieriet får ikke tak i nok økologisk melk for å imøtekomme etterspørselen.
Vil ministeren ta initiativ til å differensiere forholdstallet mellom økologisk og ikke økologisk melk?
Begrunnelse
Salget av økologisk melk økt betydelig de siste par årene. Det er bra og viktig for å kunne nå målet som Stortinget satte våren 2025 om 10% økologisk areal i Norge innen 2032.
For Rørosmeieriet og andre økologiske meieri, f.eks Tine, så er situasjonen at de nå sliter med å få tak i nok økomelk. Rørosmeieriet trenger tilgang på mere økomelk og gjerne mer fra lokale produsenter i Røros/Fjell-regionen fra sør i Trøndelag og Nord i Innlandet. Rørosmeieriet har økt salget fra 16 mill liter til en forventning om 30 mill liter i 2026.
For konvensjonell melk er situasjonen en annen, og det ventes nedgang i behovet fra 2026. Derfor Tine foreslår et forhåndstall på 1,01 mot årets tall på 1,20 overfor departementet, dvs redusere kvotene for alle melkeprodusenter, for å unngå en eventuell overproduksjon.
Det kan ikke være slik at reduksjon av den totale melkeproduksjonen, automatisk skal tilsi reduserte øko-kvoter. Det vil "kvele" den svært positive trenden som økomelk nå er inne i.
Det bør være mulig å skjerme øko-produsenter fra det generelle reduksjonen i melkeproduksjon som foreslås. Ved ulik etterspørsel i markedet etter økologisk og ikke-økologisk melk, bør det være mulig å skille ved å ha to ulike forholdstall. Forhåndstallet på 1.2 bør kunne beholdes, i hvert fall midlertidig for økologisk melk.
Dette løses på ulikt vis, for eksempel ved å gjøre et unntak for øko-produsenter i 2026 og 2027, inntil flere produsenter har lagt om til øko. En omleggingsperiode tar ca 2 år. Norsk Mjøleråvare melder om bra interesse for omlegging nå etter økte priser for økomelk.