Skriftlig spørsmål fra Alf Erik Andersen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:453 (2025-2026)
Innlevert: 13.11.2025
Sendt: 13.11.2025
Besvart: 19.11.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Alf Erik Andersen (FrP)

Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at dagpenger skal ha en forutsigbarhet slik at ikke personer settes i økonomisk uføre på grunn av saksbehandlingstid?

Begrunnelse

Dagpenger er for veldig mange personer noe man er avhengig av i perioder der man står uten jobb. Veldig mange som søker dagpenger har vært i jobb lenge, bidratt til samfunnet og etablert seg med lån og andre forpliktelser. De aller fleste som søker dagpenger ønsker snarest å komme seg ut i arbeidslivet igjen. For veldig mange kan det å komme ut i jobb ta litt lengre tid enn man kanskje hadde som målsetning da dagpenger ble innvilget. Derfor er det mange som ønsker litt forutsigbarhet og søker forlengelse av dagpenger i god tid. Det som da skjer er at man får avslag fordi man søker "for tidlig" en forlengelse. Når de samme personer da søker til riktig tid så får de ikke svar før den opprinnelige søknaden går ut på grunn av saksbehandlingstid. NAV forteller at de vil få etterbetalt når forlengelse er innvilget. Mange vil da havnet i et vakuum der dagpenger stopper inntil søknad om forlengelse er behandlet. Da får de samme beskjed om å søke økonomisk sosialstønad. Dette medfører at mange kommer i økonomiske utfordringer og ikke klarer sine forpliktelser som de i mange år har vært opptatt av å innfri for å unngå betalingsanmerkninger. Mange opplever da at det statlige byråkratiet og behandlingstid setter dem i en situasjon der de kan få betalingsanmerkninger og noen velger dyre kredittlån for å komme seg gjennom saksbehandlingstid. Noe de absolutt ikke ønsker, men som ofte blir en system konsekvens.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Ut fra den nærmere begrunnelsen oppfatter jeg det slik at spørsmålet primært gjelder en situasjon der en arbeidsledig som har mottatt dagpenger i en periode fortsatt er arbeidsløs og har behov for å søke om en ny dagpengeperiode.

Dagpenger under arbeidsløshet innvilges i en periode på enten 52 eller 104 uker, avhengig av arbeidssøkerens tidligere arbeidsinntekt. Stønadsperioden fastsettes altså ikke fra dato til dato, men med et bestemt antall uker som kun løper i meldeperioder hvor det utbetales dagpenger. Dersom en dagpengemottaker har perioder med arbeid eller annen aktivitet som innebærer at utbetalingen av dagpengene midlertidig stanses, vil den resterende dagpengeperioden forskyves tilsvarende. Det betyr at den faktiske sluttdatoen for dagpengeperioden vil variere med antall avbrudd i utbetalingen av dagpenger.

Det er ingen hjemmel for å kunne forlenge dagpengeperioden slik det vises til i representantens spørsmål. En arbeidssøker som fortsatt står uten arbeid når dagpengeperioden nærmer seg slutten, vil dermed måtte søke om dagpenger på nytt. Siden arbeidsinntekten som ble lagt til grunn for den første stønadsperioden etter folketrygdloven § 4-4 fjerde ledd ikke kan legges til grunn for en ny stønadsperiode, kan det bare innvilges en ny dagpengeperiode dersom arbeidssøkeren i løpet av den første dagpengeperioden har hatt en minste arbeidsinntekt på enten 1,5 G siste 12 månedene før søknad eller 3G de siste 36 månedene før søknad.

Det er godt dokumentert i forskningen at man erfarer en stor overgang til arbeid når dagpengemottakere nærmer seg slutten av dagpengeperioden. Mange vil dermed allerede ha fått seg en jobb når perioden tar slutt. Det er på denne bakgrunn viktig at en ny dagpengeperiode ikke innvilges for tidlig, slik at man ikke eliminerer denne nødvendige effekten av et tydelig stoppunkt for stønaden.

Når det søkes om dagpenger skal det lastes opp dokumentasjon som bekrefter opplysningene som gis. Dagpengesøkeren får opplyst hvilke dokumenter som er nødvendig å legge ved ut fra opplysningene vedkommende gir i søknaden. Arbeids- og velferdsetaten kan ikke behandle søknaden før den har fått all nødvendig dokumentasjon. For at etaten skal kunne gi et raskest mulig svar på søknaden forutsettes det derfor at all nødvendig informasjon sendes inn allerede på søknadstidspunktet. Manglende dokumentasjon vil forsinke saksbehandlingen, i og med at søknaden ikke kan behandles dersom dokumentasjonen mangler.

Enkelte opplysninger, som for eksempel opplysninger om arbeidstiden forut for ledigheten, vil måtte innhentes og behandles manuelt. I noen tilfeller kan det erfaringsmessig ta lang tid å få alle de nødvendige opplysningene, særlig dersom det må innhentes opplysninger manuelt fra mange tidligere arbeidsgivere. Dette bidrar til at det i noen dagpengesaker dessverre tar lenger tid å behandle søknaden enn normalt.