Skriftlig spørsmål fra Alf Erik Andersen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:452 (2025-2026)
Innlevert: 13.11.2025
Sendt: 13.11.2025
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 21.11.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Alf Erik Andersen (FrP)

Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at offentlig utlyste stillinger skal kunne vektlegge erfaring og bidra til at det offentlige i større grad benytter skjønn i ansettelsesprosesser?

Begrunnelse

I det offentlige trenger vi både hender og hoder. Når det lyses ut stillinger i offentlig sektor er ofte master ett av kravene til kvalifikasjon i utlysningen. Dette ekskluderer ofte svært mange kompetente og erfarne søkere. Mange som likevel søker og som ikke har master opplever å få tilbakemelding på at det ikke utføres skjønn til stillinger der det er åpenbart at erfaring ville være viktigere enn master. Søkere får tilbakemelding om at de er kvalifisert gjennom erfaring, men at kravet til master likevel skal være ett krav.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Statlige virksomheter må rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. I Meld. St. 33 (2023-2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, signaliserer regjeringen at offentlige virksomheter generelt i større grad bør vurdere om krav som stilles i utlysningstekster er dekkende og nødvendige. Kvalifikasjonsprinsippet gjelder i staten. Det innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. Man må da vurdere søkerne opp mot kravene til utdanning, erfaring og personlig egnethet som er stilt i utlysningen. Unødvendig høye krav kan virke ekskluderende, og vil særlig kunne ramme personer som kan støte på særskilte barrierer i arbeidslivet og i rekrutteringsprosesser, som for eksempel personer med funksjonsnedsettelse.

Kravene i utlysningen er avgjørende for vurderingen av både hvilken søker som er best kvalifisert, og for hvordan ulike kvalifikasjoner, som erfaring og formelle kvalifikasjoner, kan vektlegges. Kravene i utlysningen er dermed styrende for det skjønnet arbeidsgiver både kan og skal utøve i kvalifikasjonsvurderingen. Det er viktig at statlige virksomheter ikke stiller høyere krav enn nødvendig, og er bevisste på hva som oppstilles som henholdsvis nødvendige og ønskede kvalifikasjoner. Herunder må man være bevisst på om det skal settes et absolutt krav til master. Dette er viktig både for at staten skal kunne føre en inkluderende rekrutteringspraksis, og for at staten skal kunne rekruttere tilgjengelig og kompetent arbeidskraft. Når statlige virksomheter skal lyse ut ledige stillinger skal tillitsvalgte ha anledning til å uttale seg om utlysningsteksten, før stillingen kunngjøres. Dette utgjør derfor en del av de ansattes rett til medbestemmelse.

Under den statlige arbeidsgiverkonferansen tidligere i høst, oppfordret mitt departement statlige arbeidsgivere om å vurdere kritisk hvilke kvalifikasjonskrav som er nødvendige for den enkelte stilling. På denne konferansen var samtlige statlige virksomheter invitert. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil fortsette å formidle dette i ulike seminarer og møter med statlige virksomheter.