Begrunnelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ldo) lanserte i dag en rapport der de undersøker i hvilken grad innbyggere som er i Norge på familiegjenforening, og som dermed har en oppholdstillatelse som er avhengig av partnerens, kan få innvilget opphold på selvstendig grunnlag dersom hun utsettes for mishandling i samlivet med partner. Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Vi som samfunn og Norge som stat er forpliktet til å beskytte kvinner mot vold, og til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.
Å sikre rett til opphold på selvstendig grunnlag i tilfeller der en person utsettes for mishandling av partner kan forhindre at personer blir i voldelige forhold i frykt for å miste opphold i riket. I norsk rett sikres personer som opplever mishandling og vold i nære relasjoner gjennom utlendingsloven § 53 (1) bokstav b og videre gjennom § 53 (2).
Ldo har ønsket å se nærmere på dette lovverket fordi blant annet FNs kvinnediskrimineringskomité og FNs rasediskrimineringskomité har uttrykt bekymring for om UDI i praksis tolker vilkårene i utlendingsloven for strengt og dermed ikke gir kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner tilstrekkelig beskyttelse. Rapporten presenterer en rekke funn som kan tilsi at UDI tolker lovverket og mishandlingsbestemmelsen for strengt, noe som medfører at Norge ikke i tilstrekkelig grad beskytter kvinner uten selvstendig oppholdstillatelse mot vold i nære relasjoner. Dette er i strid med våre menneskerettslige forpliktelser etter EMK, CERD-, CRPD- og CEDAW-konvensjonen, og Istanbulkonvensjonen. Ombudet lister i rapporten opp en rekke bekymringer etter sin gjennomgang av UDIs praksis. Ombudet vurderer at det i flere tilfeller fremstår som at terskelen for hva som anses som mishandling etter utlendingsloven er for høy, sett opp mot våre menneskerettslige forpliktelser og lovgivers intensjon.