Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden avklare hvordan flytbasert markedskobling, automatisert balansering og tilsvarende nye tekniske løsninger og systemer for kraftsystemene påvirker inntektene og kostnadsbasen, med eksempler fra de økte systemkostnadene, økt nettleie og strømpris og begrunne om innføringen av de forskjellige systemene er basert på økt nytte for Norge eller Europa?

Begrunnelse

Systemkostnadene går til himmels, strømflyten går mot prissignaler, ITC går til himmels og flere og flere systemer innføres for å optimalisere kraftsystemene i Europa. Det er interessant å få høre hvordan dette tjener det norske systemet og norske forbrukere, og ikke minst om de forskjellige systemer medfører økte inntekter eller økte kostnader for Norge og norske forbrukere.

Svar

Terje Aasland: Statnett som systemansvarlig skal sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden sørge for at det til enhver tid er balanse i det nordiske kraftsystemet. Systemdriftskostnadene til Statnett er kostnadene forbundet med å sikre tilstrekkelig med reguleringsevne, samt kostnadene knyttet til å håndtere flaskehalser i nettet. Systemdriftskostnadene har økt mye de siste årene, særlig siden 2022. Hovedårsakene til de økte kostnadene er både økt behov for reserver og at reservene er blitt dyrere.
Kraftsystemet har gjennomgått store endringer de siste årene med større innslag av uregulerbare energikilder som vind- og solkraft, og økt utveksling av kraft mellom områder. Disse endringene er nødvendige for å sikre et fortsatt konkurransedyktig kraftsystem og god ressursutnyttelse, men gir økt kompleksitet og stiller nye krav til hvordan Statnett og de andre systemansvarlige selskapene håndterer driften. På denne bakgrunn ble det inngått en ny systemdriftsavtale mellom de nordiske systemansvarlige nettselskapene våren 2025. Avtalen innebærer blant annet at det skal sikres tilstrekkelige reserver for en såkalt dimensjonerende hendelse (større feil) innenfor hvert enkelt budområde og øker også behovet for reserver.
De største endringene som har blitt gjennomført og gjennomføres i 2024 og 2025 er innføringen av flytbasert markedskobling i spotmarkedet, automatisering av balanseringen og et nytt nordisk reservemarked, felles kapasitetsmarkeder for reserver og innføring av 15 minutters tidsoppløsning i alle markeder.
Innføring av 15 minutters tidsoppløsning gir aktørene incentiver til å planlegge seg i balanse før driftsperioden, noe som bidrar til å redusere ubalanser og forbedrer driftssikkerheten. Finere tidsoppløsning bidrar også til mer effektiv utnyttelse av nettet. Det er også ventet at overgangen til 15 minutters tidsoppløsning vil kunne øke verdien av norsk regulerbar kraftproduksjon og gi økt tilbud av fleksibilitet til en lavere kostnad.
Overgangen til automatisert balansering var en svært stor omlegging for systemdriften, og Statnett opplyser at det derfor ble kjøpt et større volum av reserver i perioden rundt idriftsettelsen for å sikre tilstrekkelig volum og likviditet. Statnett har siden justert volumet noe ned i enkelte budområder basert på erfaringer fra driften i den første fasen og bedre prognoser for hvilken kapasitet som må sikres. Statnett opplyser videre at de forventer at det vil skje en normalisering av markedet over tid som trolig vil trekke reservekostnadene noe ned.
Flytbasert markedskobling i spotmarkedet ble innført høsten 2024. Flytbasert markedskobling bidrar til at nettet og produksjonsressursene våre kan utnyttes bedre. Samtidig medfører en bedre utnyttelse av kapasiteten i spotmarkedet til at det blir mindre kapasitet igjen til å overføre reserver mellom budområder, som fører til økte systemdriftskostnader.
Jeg legger til grunn at Statnett og markedsaktørene jobber kontinuerlig med å tilpasse seg og forbedre verktøy, virkemidler og prosesser for å håndtere systemdriften på en kostnadseffektiv måte. Samtidig opplyser Statnett at de underliggende endringene i systemdriften, gjør at deler av det økte kostnadsomfanget er varig og at det fortsatt vil være vesentlig større volatilitet og risiko knyttet til kostnadsutviklingen framover, enn hva som har vært tilfelle i tidligere år.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar