Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2602 (2022-2023)
Innlevert: 20.06.2023
Sendt: 21.06.2023
Besvart: 28.06.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Mener statsråden det er rimelig å anta at hovedformålet for transaksjonene som er gjennomført av enkelte av personene som den siste tiden har flyttet til Sveits er å betale mindre skatt, og vil statsråden ettergå om dette vil være omfattet av unntaksbestemmelsen i den gjeldende skatteavtalen med landet?

Begrunnelse

Det siste året har mange svært rike nordmenn flyttet til skatteparadiset Sveits. Årsaken er tilsynelatende det at landet har et lavere skattenivå enn Norge. Det er for eksempel konklusjonen i NRK-artikkelen «Derfor flytter rikingene til Sveits», publisert 12. september i fjor.
Det har også kommet eksempler på at kun B-aksjene med høy ligningsverdi har blitt overført til personer som har flyttet til Sveits, mens A-aksjene har forblitt eid fra Norge.
I skatteavtalen mellom Norge og Sveits står det i Artikkel 28A at skattefordelene som kan oppnås ikke gjelder dersom det er rimelig å anta at det å få redusert skatt var «et av hovedformålene» med det såkalte «arrangementet». Slik jeg leser avtalen, må det bety at dette vil gjelde for flere av personene som den siste tiden har meldt flytting til Sveits.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det er Skatteetaten som i første instans er fastsettingsmyndighet i skattesaker, og som har til oppgave å vurdere om bestemte transaksjoner og disposisjoner er i tråd med de norske skattereglene, herunder hvilke rettsregler som eventuelt er aktuelle og anvendbare i konkrete saker. Dette gjelder også ved anvendelsen av skatteavtalene Norge har inngått med andre stater.
Når det gjelder utfordringer med verdsetting av A- og B-aksjer (dvs. aksjer med ulike egenskaper) generelt, viser jeg til at jeg vil følge opp anmodningsvedtak XXV fra Stortinget, som ble fremmet etter enighet mellom flertallet i Finanskomiteen bestående av medlemmene fra AP, SP og SV, jf. Innst. 490 S (2022-2023):

«Stortinget ber regjeringen utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer, f.eks. ulik stemme- og utbytterett, og slik at verdsettelsen av de enkelte aksjer i større grad samsvarer med reell markedsverdi.»