Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:283 (2022-2023)
Innlevert: 01.11.2022
Sendt: 02.11.2022
Besvart: 08.11.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvordan har statsråden sørget for at personer som har krav på bostøtte og sosialhjelp informeres om at de nettopp har krav på det, og vurderer statsråden ytterligere tiltak som kan avhjelpe mennesker med de laveste inntektene i møte med dyrtida i vinter?

Begrunnelse

Den 16. desember 2021 fikk SV gjennomslag etter forhandlinger med regjeringspartiene for å utvide bostøtteordningen slik at om lag 50 000 nye mottakere kan komme inn i ordningen, og at rammetilskuddet til kommunene skulle økes med 200 millioner for å dekke merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser. I en rapport fra SSB fra 2019 konkluderes det med at omtrent halvparten av husholdningene som hadde krav på bostøtte i 2016 fikk bostøtte, og at en betydelig gruppe ville fått bostøtte dersom de hadde søkt. I tillegg peker rapporten på at det er særlig blant husholdningene med aller lavest inntekt at de finner at flere er kvalifisert enn har fått bostøtte. Flere melder nå om at langt ifra 50 000 nye mottakere har søkt om bostøtte siden desember 2021. I Klassekampen den 1. november kan vi også lese at færre søker om sosialhjelp i Bergen kommune på tross av at alt blir dyrere. Daglig leder i Robin Hood Huset stiller spørsmål ved om folk er klar over at de har mulighet til å søke om sosialhjelp og om sosialhjelpstjenesten er tilgjengelig nok. Både bostøtten og sosialhjelpen er viktige støtteordninger for folk med lave inntekter og som ikke har mulighet til å få endene til å møtes. Aldri før har disse støtteordningene vært viktigere, i en tid hvor prisene på mat, strøm og drivstoff stiger voldsomt og flere må stille seg i matkøer hos frivillige organisasjoner for å få i seg mat.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Kommunal- og distriktsdepartementet som er ansvarlig for bostøtteordningen opplyser at midlertidige endringer i bostøtteregelverket trådte i kraft med virkning fra desember 2021. Det ble da anslått at om lag 50 000 nye mottakere kunne komme inn i ordningen. Regjeringen informerte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om at antall bostøttemottakere våren 2022 var lavere enn forutsatt, jf. Prop. 115 S (2021-2022).
Antall søknader om bostøtte var i oktober og november 2021 om lag 96 000. Etter at de midlertidige reglene trådte i kraft, økte søknadstallet til om lag 107 000 for desember og steg gradvis videre til om lag 127 000 i april 2022. Søknadsmengden gikk deretter noe ned og har de siste månedene ligget mellom 115 000 og 120 000.
Da bostøtteordningen ble midlertidig utvidet i desember 2021, iverksatte Husbanken en rekke tiltak for å informere om dette, både i form av pressemeldinger, som oppslag på egne nettsider, på sosiale medier og i samarbeid med NAV og kommunene. Det ble også sendt e-post til relevante interesseorganisasjoner, og utarbeidet informasjonsmateriell på ti språk.
Informasjon om bostøtte og elektronisk søknad er tilgjengelig på Husbankens hjemmesider. Videre gjør kommunene en viktig jobb med å informere om bostøtteordningen. Informasjonen blir gitt i flere informasjonskanaler, samtidig som flyktningetjenesten, hjemmesykepleien, helsestasjoner og andre kommunale aktører bidrar med å informere aktuelle målgrupper. Kommunene erfarer imidlertid at det kan være vanskelig å nå ut med informasjon til enkelte grupper. Det kan for eksempel være personer som lever isolert, har lite sosialt nettverk og ikke er i kontakt med kommunens hjelpeapparat. Det finnes også enkelte som ikke ønsker å motta hjelp fra det offentlige. Til tross for godt informasjonsarbeid, kan det derfor være vanskelig å nå alle som kan ha rett til bostøtte.
Jeg vil også understreke at alle som har et hjelpebehov kan henvende seg til NAV-kontoret for å få lagt fram sin sak og å få informasjon og veiledning. De sosiale tjenestene NAV-kontoret kan tilby, er særlig viktige i en tid med økte priser og høyere rentenivå. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningstjeneste er et viktig tilbud til personer som har økonomiske problemer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke tilgang til løpende informasjon om utviklingen i de kommunale sosiale tjenestene i NAV-kontorene og har derfor ikke tall på eller kjennskap til hvor mange som har henvendt seg til NAV-kontoret om økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning i 2022. Direktoratet arbeider nå med å utforme en surveyundersøkelse til alle landets kommuner for å få et kunnskapsgrunnlag om utviklingen i de sosiale tjenestene.
Når det gjelder den landsdekkende økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen, oppgir Arbeids- og velferdsdirektoratet at antall besvarte telefonhenvendelser om økonomisk rådgivning har vært relativt stabilt i 2022. Antall henvendelser har økt i 2022 sammenlignet med 2021. Økningen inntraff etter at det ble etablert flere innganger for tjenesten økonomi- og gjeldsrådgivning i telefontjenesten i NAV i desember i 2021. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. I desember 2021 ble ny tastevalgsmeny innført slik at økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen ble mer tilgjengelig for de som tar kontakt på telefon.. I tillegg til dette er tjenesten mer synlig på nav.no via den nye veiviseren for økonomisk rådgivning som ble utviklet høsten 2020; https://www.nav.no/okonomi-og-gjeld. Det kan også være at tjenesten har blitt bedre kjent da det har vært økt oppmerksomhet om økonomiske utfordringer og tjenestene NAV kan tilby på grunn av både pandemi og økte strømpriser de siste par årene. Hvorvidt økningen i antall henvendelser til økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen skyldes økt tilgjengelighet til tjenesten, økt behov for tjenesten eller en kombinasjon av disse har direktoratet ikke grunnlag for å vurdere.
På www.nav.no informeres det om hvilke tjenester NAV-kontoret kan tilby, blant annet gis det informasjon om de sosiale tjenestene i NAV-kontoret; https://www.nav.no/sosiale-tjenester. De som møter opp på NAV-kontoret skal få samme informasjon.
På www.nav.no er det mulig å sende inn en digital søknad om økonomisk sosialhjelp; se https://www.nav.no/okonomisk-sosialhjelp. På denne siden er det også lagt ut mer informasjon om økonomisk sosialhjelp, herunder hva man kan søke om støtte til. Som beskrevet over ble tilbudet om økonomisk rådgivning gjort mer tilgjengelig ved at inngangene til økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen ble utvidet i desember 2021, og at det ble utviklet en ny veiviser for økonomisk rådgivning på Navs hjemmesidehøsten 2020.
Når krigen i Ukraina gjør at prisen stiger på mat, energi og drivstoff samtidig som rentene øker, vil det ramme veldig mange mennesker i samfunnet. Hardest vil det gå ut over dem som har minst fra før. Trygg økonomisk styring er viktig for folks økonomi. Regjeringen har i budsjettet for 2023 foreslått en rekke tiltak på flere departementers områder som vil virke omfordelende og som kan bedre økonomien for husholdningene. Blant annet foreslår regjeringen å redusere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Vi foreslår også redusert makspris i barnehage. Forlenget strømstøtte vil være av stor betydning for alle husholdninger.
Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig stønad for et nøkternt og forsvarlig livsopphold. De statlige veiledende satsene prisjusteres vanligvis fra årsskiftet etter anslått prisvekst. I år ble satsene i tillegg oppjustert ekstraordinært med virkning fra 1. juli på grunn av økte levekostnader. Med virkning fra 1. januar 2023 prisjusteres de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp etter anslått vekst i konsumprisene for 2023. Satsene brukes som et veiledende utgangspunkt for utmålingen. NAV-kontoret må vurdere den enkelte søkers behov.