Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:118 (2022-2023)
Innlevert: 14.10.2022
Sendt: 14.10.2022
Besvart: 19.10.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvordan vil statsråden sikre at ny modell i VTA-O gir reelle muligheter for at personer med utviklingshemming lykkes i ordinært arbeidsliv, med oppfølging av varig karakter, som har et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen?

Begrunnelse

Ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022) fattet stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav - eksempelvis HELT MED - kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Oppfølging i HELT MED modellen innebærer at en jobbspesialist i full stilling, med oppfølging av arbeidsgiver og arbeidstaker som hovedoppgave, følger opp tretti arbeidstakere og deres arbeidsgivere. Dette er det mest sentrale elementet i HELT MED-modellen, og den suksessen ansettelsene har vært både for arbeidsgivere og arbeidstakere.
Stortingsvedtaket er klar på at oppfølgingen skal ha varig karakter og ha ovennevnte omfang av oppfølging. Likevel er det i Prop. 1 S Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 65. beskrevet en forsøksordning med oppfølging som avviker sterkt fra omfanget som praktiseres i HELT MED-ordningen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet beskriver deler av ordningen slik:

«Tett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse. Det antas at behovet for tett oppfølging vil reduseres etter noe tid i virksomhet. Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig».

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et viktig arbeidsmarkedstiltak for uføretrygdede med behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Om lag én av fire personer som har arbeid gjennom VTA er tilsatt gjennom ordningen VTA i ordinær virksomhet (VTA-O). For øyeblikket gjelder dette om lag 3000 personer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet skal utvikle et forsøk med tettere oppfølging i VTA i ordinær virksomhet med sikte på oppstart i 2023. Forsøket er inspirert av arbeidet til stiftelsen Helt med, men det må bl.a. prøves ut hvordan en slik oppfølgingsordning best kan tilpasses et tilbud i større skala, de praktiske og juridiske rammene for arbeidsmarkedstiltakene samt lokale forhold over hele landet.
Både erfaringene fra Helt med og generelle erfaringer med oppfølgingstiltak, tilsier at oppfølgingsbehovet er størst i starten og at intensiteten deretter kan reduseres gradvis. Når Helt med oppgir at en spesialist følger opp 30 deltakere er det et gjennomsnitt som gjenspeiler at mange av deltakerne har vært i ordningen i flere år. Det vil vanligvis kreves større ressursinnsats ved oppstart.
Både Helt med og VTA i ordinær virksomhet forutsetter at den daglige oppfølgingen er arbeidsgivers ansvar. I forsøket skal arbeidsgivers oppfølgingsansvar i VTA-O suppleres med ekstern oppfølgingskompetanse som man ikke kan forvente at virksomhetene besitter selv. Det er et mål at det å ha arbeid gjennom VTA-O skal være så likt et vanlig arbeidsforhold som mulig. Det tilsier bl.a. at man skal gi så mye oppfølging som nødvendig, men heller ikke mer.
Erfaringen fra Helt med er likevel at målgruppen krever noe ekstern oppfølging også i et langsiktig perspektiv. Selv i en situasjon hvor arbeidsforholdet har fungert godt over lengre tid, kan det oppstå uforutsette situasjoner knyttet til brukeren selv eller til bedriften (f.eks. behov for å finne nye arbeidsoppgaver etter omorganisering). Det er derfor viktig at både bruker og virksomhet kan være trygge på at de kan motta oppfølgingsbistand innen rimelig tid.
Hensikten med forsøket er å samle erfaringer. Blant annet kan det være noe usikkert hvilken ressursinnsats som kreves over tid. Dette er noe som trolig vil fremstå klarere i løpet av forsøket og gjennom en påfølgende evaluering.