Skriftlig spørsmål fra Christian Torset (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1992 (2021-2022)
Innlevert: 06.05.2022
Sendt: 06.05.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 16.05.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Christian Torset (SV)

Spørsmål

Christian Torset (SV): Hva vil ministeren gjøre for å sikre at det ikke skjer større utslipp fra de mange krigsvrakene i og rundt Narvik havn?

Begrunnelse

Det ligger en rekke skipsvrak langs norskekysten, og spesielt i Narvik Havn og Rombaksfjorden er det identifisert flere. Mange av dem er fra andre verdenskrig. Disse kan lekke mange hundre tonn med tungolje eller gammel diesel. Skipene blir gradvis utsatt for korrosjon, og man kan få strukturelle kollapser, Derfor har det gjentatte ganger vært tatt opp i Stortinget et behov for å gjennomføre tilstandskontroller; å måle tykkelser på skroget og gi en vurdering av hva slags type stål kan det være, hvor tykt er det, hvor stor fare er det for at man kan få momentanutslipp - som er den største faren ved at man kan få store mengder olje sluppet ut på svært kort tid. Skadepotensialet ved et utslipp i havet rundt Narvik er enormt hele året, og er ekstra høyt i perioder, som f.eks. når silda trekker inn, og spekkhoggere følger stimen for å jakte.
På denne bakgrunn er det tidligere gjort vedtak om jevnlige undersøkelser og evt. tømming av de mest utsatte vrakene, men oppfølgingen har vært variabel.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Den statlige beredskapen mot akutt forurensning skal være tilpasset miljørisikoen. Kystverket utfører forebyggende tiltak for å hindre akutte utslipp fra skipsvrak og for å håndtere eventuelle akutt forurensing.
Kystverket har siden slutten av 90-tallet samlet inn data om ca. 2100 vrak langs kysten som er større enn 50 meter/100 tonn og som er sunket etter 1914. Basert på denne datainnsamlingen vurderte Kystverket at 30 vrak kunne inneholde betydelige mengder olje med høy risiko for akutte utslipp. De fleste er skip som ble senket under 2. verdenskrig. Disse 30 vrakposisjonene ble kartlagt med dykkere og undervannsrobot. Resultatet av undersøkelsen var at 9 vrak ble vurdert å være tomme, 3 ble ikke funnet og de resterende 18 ble vurdert å ha mellom 10 og 300 tonn drivstoff om bord.
Kystverkets anbefaling i 2006 var å fjerne gjenværende bunkersoljer i 6 skipsvrak. Denne anbefalingen er fulgt opp og per i dag er 7 krigsvrak er tømt for bunkersoljer deriblant Erich Giese og Neuenfels utenfor Narvik havn.
Overvåking og beredskap for de skipsvrak som kan utgjøre en fare for miljøet har fortsatt høy prioritet. Miljøovervåkingsfly flyr daglig langs kysten av Norge og har jevnlig kontroll av prioriterte vrakposisjoner. Dersom lekkasjer detekteres vil dette rapporteres, og øker utslippet eller det kan medføre stranding av olje, vil Kystverkets varsle Nærings- og Fiskeridepartementet med anbefaling om undersøkelser og tiltak. For enkelte skipsvrak med særlig høy miljørisiko og der oljetømming er utfordrende, er det iverksatt forsterket beredskap. Dette er blant annet utført for vraket av Blucher utenfor Drøbak der bunkerstanker inntil ammunisjonsmagasiner ikke er tømt.
Ofotfjorden og Rombaksfjorden har en særlig høy konsentrasjon av vrak fra 2.verdenskrig. Det er derfor også dette området har vært prioritert for fjerning av bunkersoljer fra vrak. Vrakene rundt Narvik er inkludert i Kystverkets overvåking og Kystverket har god dialog med Narvik kommune om observasjoner av oljeprodukter. Dersom lekkasjer skulle øke i frekvens eller omfang, har jeg fått bekreftet at Kystverket vil følge opp med en plan for undersøkelse og eventuelle begrensende tiltak for å ivareta det lokale miljøet.
På denne bakgrunn har jeg full tillitt til at Kystverket gjennom sin overvåkning og plan for eventuelle tiltak sikrer at det ikke skjer større utslipp fra de gjenværende krigsvrakene langs norskekysten.