Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1139 (2021-2022)
Innlevert: 03.02.2022
Sendt: 04.02.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 11.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Viser til avsløringene i DN 27.01 om anonymt eierskap av eiendom i Norge og DN-kommentar 31.01 der det påpekes at det kun er eierskap på 25 % eller mer skal registreres, noe som vil medføre hull i registeret.
Viser videre til budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene der det understrekes at arbeidet med å følge opp vedtak nr. 496 (2013-2014) om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper nå må sluttføres. Når vil registeret være på plass, og hvordan skal hullene tettes?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv viser at viktig norsk infrastruktur som havneanlegg, vindmølleparker og vannkraftanlegg, i dag kontrolleres fra skatteparadiset Luxembourg. Stortinget vedtok i 2019 å få på plass et register over reelle rettighetshavere i selskap i Norge, men det er ikke kommet på plass. Land som Danmark, Luxembourg, England og Slovakia har hatt et register på plass i flere år. Ett år etter opprettelsen av Luxembourg-registeret, hadde knapt halvparten av selskapene opplyst hvem som var de reelle eierne. Det norske registeret krever kun at eierskap på 25 % eller mer blir registrert, og har unntaksbestemmelser som gjør at vi er bekymret for at også det norske registeret vil ha store hull.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Eierskap, eierstrukturer og reelle rettighetshavere

Representantens spørsmål berører slik jeg forstår det flere ulike forhold. For oversiktens skyld vil jeg innlede med å redegjøre for de ulike aspektene som er knyttet til forståelsen av hva en reell rettighetshaver er og hva som omtales som en aksjeeier. Først vil jeg imidlertid understreke at oversikt over reelle eiere og aksjeeiere ikke vil gi informasjon om alle utenlandske eiere av eiendommer i Norge. Jeg har ikke annen kunnskap om konkrete utenlandske eiere av eiendommene som Dagens Næringsliv skriver om enn det som fremgår av artikkelen som representanten viser til. Det er likevel på det rene at også utenlandske selskaper kan eie eiendom i Norge. Hvem som eier slike selskaper kan til dels, men ikke alltid, spores gjennom andre nasjonale myndigheters registre.
Et selskap er en egen juridisk person. Det gjelder uavhengig av om selskapet er heleid, inngår i et konsern eller liknende. Det gjelder også der selskapet selv eier aksjer i et annet selskap. Det er da selskapet, og ikke dets eier, som er aksjeeier i det andre selskapet.
I noen tilfeller kan det bety at man har rekker med eierskap, der en fysisk person eier aksjer i selskap A, som igjen eier aksjer i selskap B osv. Den fysiske personen kan være den som reelt kontrollerer alle selskapene. Men personen er bare aksjeeier i selskap A. Den fysiske personens kontroll er indirekte i alle andre selskaper enn der personen er aksjeeier. Den fysiske personen benevnes som reell rettighetshaver til alle selskapene. På bakgrunn av EUs hvitvaskingsdirektiver er Norge forpliktet til å ha regler for å bl.a. å identifisere reelle rettighetshavere i den hensikt å unngå hvitvasking og terrorfinansiering. I Norge er regler om dette tatt inn i lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere. Etter aksjelovgivningen er det aksjeeieren som har rett til å utøve direkte kontroll i selskapet, blant annet er det denne som har møterett på generalforsamlinger osv.
Identifisering av reelle rettighetshavere er noe annet enn identifisering av formelt eierskap, altså av aksjeeiere. I lov om register over reelle rettighetshavere § 3 er reell rettighetshaver definert som den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning. Reelle rettighetshavere vil i en del tilfeller være sammenfallende med aksjeeiere. Der et annet selskap eier selskapet, det er avvikende stemmerettsfordeling eller det foreligger andre avtaler, kan dette medføre at reelle rettighetshavere ikke sammenfaller med aksjeeierne. Kontroll av en viss andel stemmerettigheter eller rett til å utpeke eller avsette medlemmer i ledelsen kan gi reell kontroll i selskapet. I tillegg skal personer som på annen måte utøver kontroll, identifiseres som reelle rettighetshavere.
Kravet om identifikasjon av reelle rettighetshavere er med andre ord et krav om å identifisere de fysiske personer som kontrollerer juridiske personer. For at en person skal ha en reell kontroll, må vedkommende ha en viss innflytelse. Eiere uten stemmerett vil for eksempel sjelden ha innflytelse. For at rent eierskap skal gi en reell kontroll, må eierskapet ofte også være av noe størrelse. Dette gjelder både for direkte eierskap, og eierskap gjennom andre juridiske enheter.
I EUs hvitvaskingsdirektiv er det bestemt at ev. terskelverdier for når man anses å ha innflytelse skal være maksimum 25 pst. av eierandelene/stemmerettighetene. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger om antihvitvasking fra Financial Action Task Force (FATF). Det er også terskelverdien som er brukt i andre europeiske land. For ordens skyld nevnes det også at det i EU-kommisjonens forslag til ny hvitvaskingsforordning fra juli 2022 er foreslått en terskelverdi på 25 pst. Terskelen knytter seg til både direkte og indirekte eierskap og kontroll.
Etter det nye regelverket om reelle rettighetshavere skal det registreres opplysninger om fysiske personer som har en tilstrekkelig høy eierandel gjennom andre juridiske enheter, eller som kan utøve en tilstrekkelig andel stemmerettigheter til å komme over terskelen for innflytelse. Regelverket er også ment å fange opp samarbeidsavtaler og andre grunner til at fysiske personer må regnes samlet (konsolidering). Informasjon om reelle rettighetshavere fremgår dermed ikke av en aksjeeieroversikt.

Arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 (2013-2014)

Blant annet på bakgrunn av anmodningsvedtaket representanten viser til, er det igangsatt arbeid med å vurdere en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av informasjon om aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har levert en utredning med mulige løsningsforslag.
Det er imidlertid ikke slik at eierskap i norske selskaper i dag er skjult. I dag har enhver rett til informasjon om direkte eierskap i aksjeselskaper, slik det fremkommer av aksjeeierboken eller selskapets aksjeeierregister. Informasjonen innhentes fra det enkelte selskapet. I tillegg finnes informasjon om aksjeeierskap i årsregnskap og i skatteetatens aksjonærregister, men denne informasjonen oppdateres kun årlig. En løsning som følger opp Stortingets anmodningsvedtak vil gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. En slik løsning må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under de politiske målsettingene om åpenhet om eierskap, samtidig som det ivaretar viktige andre samfunnshensyn som verdiskaping, reduksjon av næringslivets rapporteringskostnader, stabile finansmarkeder og kontroll med persondata. Jeg ønsker å legge til rette for offentliggjøring og innsyn, og på bakgrunn av arbeidet til Brønnøysundregistrene og Skatteetaten er jeg i gang med å utrede utforming av regulering av dette som en løsning for økt offentlighet og enklere innsyn kan bygge på.
Ved etablering av et slikt register vil det trolig gis oversikt over direkte aksjeeierskap i alle selskaper. Det er denne informasjonen som i dag fremkommer av aksjeeierboken, og en slik oversikt skal inneholde opplysninger om alle eiere. Så snart innretningen av registeret er nærmere avklart, vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag til lovregulering som kan danne grunnlag for bygging av et slikt register.