Skriftlig spørsmål fra Christian Torset (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1132 (2021-2022)
Innlevert: 03.02.2022
Sendt: 03.02.2022
Besvart: 11.02.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Christian Torset (SV)

Spørsmål

Christian Torset (SV): Hvert år blir så mye som 800 dyr påkjørt og drept langs Nordlandsbanen, og ekstraordinære tiltak må nå til for å hindre flere dyretragedier.
Kan statsråden love ekstraordinære midler til oppsetting av viltgjerder i Rana for å unngå mer drap og pining av elg og rein?

Begrunnelse

Hvert år drepes og pines 800 dyr i hjel på Nordlandsbanen ifølge Bane Nor. Slik har det vært i flere tiår uten at noe har blitt gjort skriver NRK. Dyra som dør momentant er heldige, men mange blir liggende i timevis, og blir kanskje påkjørt flere ganger.
Det har blitt laget flere rapporter om hvordan dette kan løses, men så langt er alle lagt i en skuff. Dyretragedien får også store kostnader for Rana kommune. Bare de siste årene har kommunen brukt 1,6 millioner kroner på dette. Til sammenlikning vil bruk av stengsel og viltgjerde koste rundt 8 millioner. Dyretragedien kunne derfor ikke bare vært unngått, men også spart samfunnet for betydelige kostnader.
En av årsakene til at dyretragedien vedvarer er økonomi. Viltgjerder er dyrt, og verken fylke, kommuner eller Bane Nor har midler til slike tiltak.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Antallet påkjørte dyr på Nordlandsbanen er høyt (*). Når det gjelder Rana, som stortingsrepresentanten nevner spesielt, er strekningen gjennom Dunderlandsdalen fra Mo i Rana til Bolna særlig utsatt. På denne strekningen ble det i 2021 påkjørt 53 elg, mens gjennomsnittet for perioden 2015-2021 var 59. Hittil i år (pr. 4. februar) er det imidlertid påkjørt hele 53 elg på denne strekningen, noe som ifølge Bane NOR antas å ha sammenheng med vanskelige værforhold og isforholdene i Ranaelva.
Høye tall til tross: Det har over flere år blitt arbeidet aktivt med tiltak for å redusere antall dyrepåkjørsler på Nordlandsbanen. Spesielt har tiltak for å redusere påkjørsler av tamrein blitt prioritert. Bane NOR har i perioden 2017-2021 bygget viltgjerder på begge sider av sporet på tre delstrekninger, med total lengde på ca. 45 km til en total kostnad på ca. 85 millioner kroner. Totalt er det bygget ca. 66 km dobbeltsidig viltgjerde på Nordlandsbanen i perioden 2010-2021, til en kostnad på ca. 110 millioner kroner.
For gjerdet rett sør for Mosjøen, med lengde 25 km og som ble bygget i perioden 2018-2019, var det i treårsperioden 2015-2017 (før gjerdet ble bygget) i snitt 96 tamrein og 16 elg som ble påkjørt pr. år. For toårsperioden 2020-2021, etter at gjerdet var ferdig, var snittet for påkjørsel av tamrein redusert til 8,5 pr. år, mens elg var redusert til to pr. år. Tilsvarende nedgang ser vi også på øvrige strekninger der det ble bygget gjerder før 2018.
Dette viser at bygging av viltgjerder gir et godt bidrag til å redusere påkjørsler av dyr. Imidlertid er dette et svært kostbart tiltak, og vil også medføre framtidige vedlikeholdskostnader. Kostnadene for bygging av viltgjerder har økt kraftig de siste årene, og ligger nå på ca. to millioner kroner pr. km. bane for gjerde på begge sidene av sporet.
Det er også viktig å påpeke at viltgjerder utgjør barrierer for dyrene ved kryssing av jernbanen. På de strekningene der det er bygget viltgjerder, har det vært tuneller og/eller bruer med tilfredsstillende avstand som kan benyttes for sikker kryssing av jernbanen. Hvis det i tillegg må bygges egne viltoverganger eller underganger, vil dette øke kostnadene betraktelig. I forbindelse med offentlige planprosesser for bygging av viltgjerder stilles det stadig strengere krav til tiltak for å redusere negative effekter av gjerdet både for dyr og mennesker. Dette medfører ofte både økte kostnader og lengre tid for planlegging.
Bane NOR gjennomfører også andre tiltak for å forhindre dyrepåkjørsler, som for eksempel:

• Skogrydding og fjerning av ettervekst.
• Bruk av «reinmelding» (nedsatt hastighet i korte perioder).
• Økonomisk støtte til reindriftsnæringen ifm. samling og flytting av tamrein langs jernbanen.
• Støtte til foring i spesielle tilfeller.

Bane NOR har også flere pågående FOU-prosjekter for bruk av teknologiske løsninger for å registrere og varsle om tamrein langs sporet, og bruk av lyd for å «skremme» elg vekk fra sporet.
Avslutningsvis kan jeg også opplyse om at Bane NOR ikke har en alminnelig gjerdeplikt, verken på lovfestet eller ulovfestet grunnlag, men prioriterer dette likevel som tiltak der foretaket vurderer at dette er et godt tiltak. Bane NOR skal i løpet av 2022 oppdatere handlingsplanen mot dyrepåkjørsel, og der vil også evt. videre utbygging av gjerder bli vurdert. Det må også vurderes hvordan en eventuell videre utbygging skal finansieres, og om kostnaden skal fordeles mellom flere parter (kommune, fylkeskommune) som har ansvar for å forhindre dyrepåkjørsler langs jernbanen.
Avslutningsvis bør nevnes at det er påvist en sammenheng mellom bestandstetthet og antall elgpåkjørsler (jfr. rapport NINA 2015) på Nordlandsbanen. Det bør derfor vurderes om antallet elg er for høyt i enkelte kommuner, og spesielt i Dunderlandsdalen i Rana kommune.

(*)
• På Nordlandsbanen (Trondheim-Bodø) ble det i år 2021 påkjørt 945 dyr, hvorav 421 tamrein, 269 elg, 178 sau og 77 øvrige dyr.
• For perioden 2015-2021 er det i gjennomsnitt per år blitt påkjørt 891 dyr, hvorav 421 tamrein, 300 elg, 109 sau og 61 øvrige dyr.