Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1001 (2021-2022)
Innlevert: 21.01.2022
Sendt: 24.01.2022
Besvart: 02.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvilken dialog og oppfølging har statsråden med oljeselskapene som opererer utenfor Helgelandskysten med mål om at mer verdiskaping blir igjen lokalt og ringvirkninger merkes på land i nord, som beskrevet i Hurdalsplattformen?

Begrunnelse

Det gjøres store nye olje- og gassfunn på norsk sokkel utenfor Helgelandskysten. Likevel benytter selskaper som Conoco Philips og Whitehall ikke helikopterbaser og servicetilbud i Brønnøysund og Sandnessjøen for sin virksomhet, på tross av at tilbudet er minst like godt som andre steder. Det legges til grunn at statsråden har en dialog med selskapene og ser på måter å bidra til at mer av lokalt næringsliv langs Helgelandskysten benyttes, slik at det kan gi større ringvirkninger for lokalsamfunnene i området hvor naturressursene utvinnes.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Norsk petroleumsindustri skal utvikles videre. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Det følger av Hurdalsplattformen at vi vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Ringvirkninger på land skal komme hele landet til gode. I Hurdalsplattformen fremgår det videre at regjeringen vil stille strengere krav til oljeselskapene slik at mer av verdiskapingen blir igjen lokalt og arbeide for ringvirkninger på land. Dette er særlig viktig i nord.
En forutsetning for lønnsomme arbeidsplasser på land er lønnsom aktivitet til havs. Derfor er det viktig at oljeselskapene driver leting, utbygging og drift både sikkert og forsvarlig og uten unødvendige kostnader. Jeg legger til grunn at selskapene også fremover bruker konkurransedyktige lokale og regionale leverandører i sin virksomhet.
Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter for norsk leverandørindustri. Det er rundt 200 000 personer, over hele landet, som er direkte sysselsatt eller knyttet til etterspørselen fra petroleumsnæringen. Næringen er kompetansetung og teknologisk avansert. Norsk leverandørindustri er svært konkurransedyktig, nasjonalt og internasjonalt. I driftsfasen er geografisk nærhet ofte et fortrinn, og aktiviteten til leverandører som har sin virksomhet rettet mot felt i drift henger derfor tett sammen med fremtidig aktivitetsnivå i hjemmemarkedet på norsk sokkel.
Næringslivet på Helgeland har store muligheter til å sikre seg oppdrag knyttet til virksomheten ved at vi viderefører en stabil, langsiktig petroleumspolitikk som legger til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå. Som representanten, er også jeg svært opptatt av at vi ser lokale ringvirkninger på land som følge av aktiviteten til havs i petroleumsnæringen. Det gjelder ikke bare på Helgeland, men også i alle deler av landet. Dette er signaler som jeg opplever næringen har hørt og forstått.
For regjeringen er det derfor viktig at det letes aktivt på kontinentalsokkelen slik at nye lønnsomme funn gjøres. Gjør operatørene funn i letefasen, som selskapene som representanten viser til har gjort, vil de jobbe med å vurdere drivverdigheten av disse frem til en eventuell investeringsbeslutning. Da vil de måtte utarbeide en plan for utbygging og drift, herunder en konsekvensutredning. Som en del av utbyggingsplanen skal det blant annet redegjøres for de næringsmessige forholdene av utbyggingen. Det inkluderer en beskrivelse av de regionale og lokale ringvirkningene som utbygging og drift antas å ville gi, herunder hvordan det er tilrettelagt for kvalifisering av relevante lokale leverandører i utbyggings- og driftsfasen. Rettighetshaverne skal synliggjøre hvilken kontakt de har hatt med lokalt næringsliv og relevante myndigheter. Slike utbyggingsplaner trenger godkjenning fra myndighetene der departementet vil behandle disse innenfor rammene av det regelverket som er etablert.