Lene Westgaard-Halle (H): Deler statsråden den forrige regjeringens holdning til kreosot, vil han stå på samme standpunkt overfor EU og vil han, dersom EU fornyer godkjenningen, sørge for tiltak som vil redusere bruken av kreosot i Norge?
Begrunnelse
Den forrige regjeringen la frem en handlingsplan for en giftfri hverdag, og jobbet for å få på plass flere strenge internasjonale reguleringer av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer. Tjærestoffet kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Når kreosotimpregnert tre blir utsatt for sol, vil noe kreosotolje «svette ut» av treverket. Når treverket blir utsatt for vær og vind, skjer det en viss avdamping og utvasking av kreosot.
Kreosot ble brukt som impregneringsmiddel i trevirke i mange år, først og fremst i utendørskonstruksjoner som jernbanesviller, broer, stolper og lignende. Det står i regelverket at kreosot i utgangspunktet er forbudt, men at det finnes visse unntak, som for eksempel til yrkesmessig og industriell bruk, i havner og vannveier. Det gjør at for eksempel Tønsberg kommune, bruker kreosotstolper nær badeområder.
Ifølge Miljødirektoratet skal kreosot kun godkjennes for bruksområder det det ikke finnes alternativer. I dag har vi derimot flere selskaper som produserer kreosotfrie alternativer, slik som Wopas. Hallingdal-bedriften har utviklet giftfrie, 100 prosent resirkulerbare stolpeprodukter. Dette er ny, grønn industrivirksomhet i praksis.
Ved at regelverket i dag fortsatt tillater bruk av kreosot i tilfeller som impregnering av trevirke til brygger, fører blant annet med seg at innfasingen av miljøriktige produkter forsinkes. Regjeringen Solberg var tydelig på at bruken av giftstoffet kreosot burde minimeres så mye som mulig, ikke bare på grunn av de åpenbare negative helse- og miljøfarlige konsekvensene, men også for å legge til rette for grønn og miljøriktig industri i Norge.
I forbindelse med EUs vurdering av fornyet godkjenning av kreosot til impregnering, har Norges standpunkt vært at vi ikke støtter videre godkjenning. Begrunnelsen for dette var at Solberg-regjeringen mente det var tilstrekkelig med alternative produkter/materialer til bruk i Norge, og at flere slike alternativer vil være tilgjengelige innen rimelig tid. Gjennom tidligere prosesser i ulike EU-komiteer har Norge foreslått å stramme inn håndteringen av kreosotimpregnert trevirke.
Dersom resultatet likevel skulle bli fornyet godkjenning i EU, er det fortsatt mulighet for å redusere bruken i Norge gjennom en videre prosess knyttet til produktgodkjenninger nasjonalt.