Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:895 (2021-2022) Innlevert: 12.01.2022 Sendt: 12.01.2022 Besvart: 18.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen
Lars Haltbrekken (SV): Regjeringspartiene har forpliktet seg til å komme tilbake til Stortinget med en ordning for strømstøtte som inkluderer både fjernvarmekundene og borettslag og sameier. Det skal ikke være måten man bor på som avgjør hvorvidt man får dekket de ekstreme strømkostnadene.Når kan Stortinget forvente at regjeringen leverer løftene og forslagene som likestiller alle strømkundene?
Marte Mjøs Persen: Jeg er enig med spørsmålsstilleren i at det ikke skal være måten man bor på som avgjør om man får dekket deler av de ekstraordinært høye strømkostnadene vi nå ser. Derfor la regjeringen i desember i fjor fram en midlertidig stønadsordning til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at også husholdningsforbruk på fellesmålere i borettslag, sameier og aksjeleilighet skal inkluderes i ordningen, men at dette krever noe mer arbeid for å få til. Regjeringen har prioritert å fremme en stønadsordning som kunne iverksettes raskt og som øker støtten dersom strømkostnadene skulle bli enda høyere enn på beslutningstidspunktet. Regjeringen har nå fremmet forslag om å styrke ordningen ytterligere, jf. Prop. 50 L (2021-2022). Teknisk detaljerte og byråkratiske løsninger for stønadsordningen ville ikke gjort det mulig med støtte til strømkundene raskt. For husholdninger som bor i sameier/borettslag/aksjeleilighet som har både egen strømregning og en andel av felles strømregning, ble kun forbruket knyttet til egen måler og eget forbruk omfattet av ordningen fra start, jf. Prop 44 L (2021-2022). Fellesforbruket er i de aller fleste tilfeller registrert som næringsvirksomhet og ikke som husholdning, selv om forbruket typisk går til oppvarming, varmtvann, vaskekjeller m.m. For at ordningen skal kunne omfatte slikt husholdningsforbruk fra felles målepunkt i sameier/borettslag/aksjeleilighet, har det vært behov for mer tid til å finne løsninger for hvordan slikt forbruk kan skilles ut, uten at næringsforbruk mottar støtte. I forslaget i Prop. 44 L (2021-2022) er det tatt inn en forskriftshjemmel som gjør det mulig å gi nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad, jf. § 4. Regjeringen jobber nå med å løse hvordan husholdningsforbruk bak fellesmålere i borettslag, sameier og aksjeleiligheter også blir inkludert i ordningen. Dette er et prioritert arbeid både i departementet og direktoratet. Jeg tar sikte på å komme til Stortinget slik at støtte kan gis i februar.Fjernvarmeprisene følger i hovedsak sluttbrukerprisen for strøm. Bakgrunnen for dette er at energiloven inneholder bestemmelser om at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming. Maksprisen er kun et øvre tak. Fjernvarme i Norge produseres i hovedsak ved forbrenning av avfall og bioenergi, og produksjonskostnadene til fjernvarmeselskapene henger i seg selv i liten grad sammen med strømprisen. De høye strømprisene gir slik sett fjernvarmeselskapene større handlingsrom til å sette sine priser lavere enn prisen på elektrisk oppvarming. Strømstønadsordningen fører til at husholdningskunder betaler en lavere pris for elektrisk oppvarming. For å fjerne eventuell tvil om strømstønadsordningens betydning for maksprisen for fjernvarme, ble det i den midlertidige loven om strømstønadsordningen, lovfestet at det skal gjøres fratrekk tilsvarende stønad i beregningen av maksprisen på fjernvarme etter energiloven § 5-5 til husholdninger. Strømstønadsordningen vil derfor virke direkte på hva som er tillatt makspris for fjernvarme. I behandlingen av strømstønadsloven viste et flertall av medlemmene i energi- og miljøkomiteen til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreket at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt. I tråd med flertallsmerknaden bør departementet ha hjemmel for å kunne gi forskrift med nærmere bestemmelser om prisregulering etter strømstønadsloven, uavhengig av om fjernvarmekundene har tilknytningsplikt eller ikke. For å unngå tvil om rekkevidden av forskriftshjemmelen i strømstønadsloven ble det i Prop. 50 L (2021-2022) foreslått en lovhjemmel for å gi forskrift om prisregulering for fjernvarme, uten hensyn til om kunden er underlagt tilknytningsplikt eller ikke. Departementet kan fastsette en nærmere regulering i forskrift. Nivået på prisreguleringen skal være det samme som følger av energiloven § 5-5, hensyntatt at prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde reduseres i tråd med strømstønadsloven.