Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:915 (2021-2022)
Innlevert: 14.01.2022
Sendt: 14.01.2022
Besvart: 21.01.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Mener statsråden at det er riktig å begrense et eventuelt forbud mot mikromålretting av markedsføring til det som rettes mot mindreårige, all den tid utfordringene vi står overfor er treffer langt utover denne aldersgruppen?

Begrunnelse

I følge Hurdalsplattformen vil Regjeringen ‘beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning og stille strengere krav til private selskapers deling av data.’.
I sitt Nobelforedrag i desember 2021, viste prisvinner Maria Ressa hvordan ytringsfrihet og demokrati er sårbart i møte med selskaper som har en forretningsmodell som bygger på målretting og manipulasjon slik som Facebook, og at dette også har bidratt til desinformasjon og spredning av hat: ‘Svært lønnsomme mikromålrettede aksjoner gjennomføres med henblikk på en strukturell undergraving av den menneskelige vilje. […] Disse ødeleggende selskapene har ledet penger vekk fra nyhetsselskaper og utgjør nå en grunnleggende trussel både for markedet og valg som skal avholdes’.
I januar 2022 er det berammet avstemning om Digital Services Act i EU-parlamentet. Et av forslagene i saken er å innføre et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring/ mikromålretting. Forslaget har fått støtte fra en rekke organisasjoner i sivil sektor i Norge og etater som blant annet Datatilsynet og Teknologirådet støtter også forslaget. Innstillingen som foreligger fra IMCO-komiteen (Committee on the Internal Market and Consumer Protection) er imidlertid et kompromiss som blant annet innebærer at et forbud begrenses til å gjelde målretting rettet mot mindreårige. Flere har utrykt bekymring for at kompromisset ikke tar høyde for at alle enkeltindivider (ikke bare barn og unge) er sårbare i møte med overvåkningsbasert markedsføring, samt at grunnpilarer for samfunnet vårt, er truet.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Spørsmålet som representanten Wetrhus Thorsvik stiller, berører viktige problemstillinger rundt mikromålretting av markedsføring (adferdsbasert markedsføring) som mange er bekymret for. Bakgrunnen er at markedsføring på digitale medier i stadig større grad rettes direkte mot brukeren basert på antatte eller observerte interesser og preferanser. Dette er en utfordring for den enkeltes personvern og livsutfoldelse. Adferdsbasert markedsføring er imidlertid også et godt hjelpemiddel for bedrifter som ønsker å tilby sine tjenester og produkter effektivt til kunder, og som er avhengig av å nå mulige nisjekunder. Det er dermed en risiko for at forbud og innstramninger som eventuelt pålegges europeisk og norsk industri, vil påvirke konkurransesituasjonen negativt til fordel for andre lands internettjenester og plattformer.
For å bidra til større demokratisk kontroll og tilsyn med internettbaserte plattformer, sikre like markedsvilkår, redusere risiko for manipulasjon og desinformasjon, og motvirke ulovlig innhold på nett, la Europakommisjonen i desember 2020 frem forslag til forordning for digitale tjenester (DSA) og forordning for digitale markeder (DMA). Rettsaktene er relevant for Norge igjennom EØS-avtalen. DSA er særlig aktuell i markedsførings-sammenheng, fordi Kommisjonen foreslår å regulere adferdsbasert markedsføring ved å sette krav til transparens. Som representanten Wetrhus Thorsvik er inne på, foregår det en diskusjon i EUs institusjoner om hvor langt reguleringen av adferdsbasert markedsføring bør gå i denne runden. Så vidt jeg er kjent med, har ingen av institusjonene samlet foreslått et generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring, selv om enkelte partigrupper kan ønske dette.
Jeg mener at det er behov for å se nærmere på om det bør settes inn tiltak for å unngå manipulerende og villedende praksis, og at barn og unge har et særskilt behov for beskyttelse mot denne type markedsføring slik den praktiseres per i dag. I erkjennelsen av at det ikke er effektivt for ett land alene å regulere problemer som oppstår som følge av plattformtjenester på internett, har Norge sammen med de andre EØS EFTA-landene støttet EUs DSA initiativ. I EFTA posisjonen fremholder vi blant annet at vi vil støtte et forbud mot adferdsbasert markedsføring mot barn og unge.
Jeg er enig med representanten i at utfordringene vi står overfor ikke er avgrenset til barn og unge. Eventuelle virkninger av strengere regulering, bør etter min oppfatning utredes nøye før det er aktuelt å stille seg bak dem. Virkninger for nasjonalt næringsliv, innovasjon i markedet og for tjenestetilbudet til sluttbrukere, bør utredes før beslutninger tas. Når det gjelder det siste, viser jeg til at en rekke tjenester ikke faktureres sluttbrukerne, men finansieres i dag gjennom reklame, eller ved at innsamlede data nyttes på annen måte. Blant annet har representanter fra mediebransjen i møter med departementet gitt uttrykk for at de ikke støtter et generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring, fordi det vil kunne svekke mulighet til å finansiere journalistikk gjennom annonseinntekter, og svekke redaktørstyrte medier i konkurransen mot de globale plattformaktørene.
I begrunnelsen for spørsmålet sitt viser representanten Wetrhus Thorsvik til punktet i Hurdalsplattformen der det står at regjeringen vil beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning, og stille strengere krav til private selskapers deling av data. Arbeidet som er nevnt ovenfor, har blant annet til hensikt å følge opp dette punktet. I tillegg vil jeg vise til det pågående arbeidet i Personvernkommisjonen, som ble satt ned i 2020. Kommisjonen skal levere sin rapport til regjeringen senest 1. september i år. I Personvernkommisjonens mandat fremgår det blant annet at den skal kartlegge forbrukernes reelle muligheter til å ivareta eget personvern ved bruk av digitale løsninger og tjenester, og den skal utrede hvilke konsekvenser bruk av sosiale medier har for innsamling, analyse og viderebruk av personopplysninger, og foreslå tiltak for å sikre personvernet. Personvernkommisjonens arbeid vil forhåpentligvis gi oss et enda bedre grunnlag for å vurdere behov for tiltak som kan beskytte borgerne mot digital overvåkning og påvirkning.