Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:897 (2021-2022)
Innlevert: 12.01.2022
Sendt: 13.01.2022
Besvart: 17.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Regjeringen Solberg endret i 2020 botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra 3 til 5 år etter budsjettforliket med Frp.
Har regjeringen planer om å reversere endringen og redusere botidskravet for permanent oppholdstillatelse tilbake til 3 år slik at ekteskapsinnvandrere i en sårbar situasjon gis økt trygghet?

Begrunnelse

De strenge kravene til botid for permanent opphold fører til at ekteskapsinnvandrere, hvorav de fleste er kvinner, mister retten til å bli værende i Norge dersom ekteskapet går i oppløsning i løpet av de første årene. Endringen medfører økt midlertidighet, usikkerhet og sårbarhet for alle innvandrere. Det setter ekteskapsinnvandrere i en avhengighetssituasjon overfor ektefellen og gjør dem sårbare for vold og overgrep. Mange ekteskapsinnvandrere har følt seg tvunget til å bli værende i et voldelig, eller på andre måter vanskelig, forhold i redsel for å miste oppholdstillatelsen. Krisesentrene har lenge dokumentert at innvandrerkvinner, som ofte er gift med norske statsborgere, er overrepresentert på krisesentrene. Dette på tross av de eksisterende unntaksreglene for voldsutsatte (Eggebø).
Forslaget om å øke botidskravet til 5 år ble også fremmet av Frp og H-regjeringen i lovforslaget «Innstramminger II», men fikk ikke flertall da. Jeg viser i den forbindelse til følgende merknad:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, går imot regjeringens forslag om utvidet botidskrav fra tre til fem år. Flertallet mener at en slik skjerpelse vil ha negative konsekvenser for integreringen.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen har på nåværende tidspunkt ingen planer om å reversere endringen i botidskravet for permanent oppholdstillatelse som trådte i kraft i desember 2020. Regelverket og konsekvensene av dette vurderes imidlertid fortløpende.
Jeg bemerker at til forskjell fra forslaget om hevet botidskrav som ble fremmet i 2016, jf. Prop. 90 L (2015–2016) («Innstramminger II»), og som ikke fikk flertall i Stortinget, er endringen fra desember 2020 avgrenset til kun å gjelde utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse i Norge etter søknad om beskyttelse og deres familiemedlemmer. Det økte botidskravet gjelder ikke for utlendinger med opphold på andre grunnlag og deres familiemedlemmer eller familie til norske statsborgere.