Margret Hagerup (H): Hvordan vil regjeringen følge opp arbeidet med å greie ut Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, og vil regjeringen også i vurderingen ta med andre modeller, som eksempelvis Vestfoldmodellen, som i større grad retter seg mot ordinære virksomheter, slik at en får større mulighet for tilpasset opplæring, både i skjermet og ordinær virksomhet?
Begrunnelse
Lærekandidatordningen er tilpasset dem som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. Dette er en ordning som gjelder for ungdom og voksne i hele landet og kan tilpasses alle yrkesfaglige utdanninger med læretid. En viktig del av Fullføringsreformen er å videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av fullføringsretten, hvor lærekandidatordningen er en grunnkompetanse, som kan bygges videre til yrkeskompetanse. Stortinget har tidligere bedt om en utredning av Østfoldmodellen, og en vurdering av at dette gjøres til en nasjonal ordning.
For at flere skal fullføre videregående opplæring må vi ha flere tilpassede utdanningsløp, som eksempelvis praksisbrev og lærekandidatordningen. Det er dessverre for få som benytter seg av disse ordningene i dag, og det er store forskjeller mellom fylkene. Agder er et av fylkene som har jobbet med å løfte dette arbeidet de siste årene, mens fylker som Rogaland er i startgropen. Her er det gode muligheter for god erfaringsoverføring, og et stort potensiale for at enda flere skal kunne lykkes i utdanningsløpet.