Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:539 (2021-2022)
Innlevert: 01.12.2021
Sendt: 01.12.2021
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 15.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Har statsråden tankar om korleis ein kan sikre framtidig beredskap for medisinsk eingangsutstyr, og korleis ser ein at regjeringa kan bidra til at norske bedrifter også får ei rolle i det europeiske samarbeidet om slikt utstyr for også å kunne gje auka europeisk beredskap?

Begrunnelse

Beredskap for å møte krisesituasjonar er sett på dagsorden gjennom pandemien, og vi må enno nytte ressursar for å bekjempe denne. Pandemien har tydeliggjort at vi treng meir internasjonalt samarbeid og at Noreg er avhengig av å samarbeide med andre land for å dekke våre behov. I dei innleiande fasane av pandemien, opplevde vi at næringslivet tok grep, investerte i maskiner, utstyr og kompetanse for å sikre at vi kunne møte dei utfordringane som møtte oss. Eit eksempel på dette er bedrifta Uniqon Protection som på kort tid fekk etablert ein fabrikk for å produsere etterspurt åndedrettsvern.
Det kan synes vanskeleg å sikre langsiktige kontraktar for denne type bedrifter, og det er ein reell fare for at bedrifta no må stenge ned.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Norges samarbeid med EU har vært avgjørende for håndteringen av pandemien. Mangel på medisinsk utstyr i starten av pandemien rammet ikke bare Norge, men hele Europa og verden forøvrig. Pandemien har vært en vekker for viktigheten av differensierte forsyningslinjer og styrking av en åpen strategisk autonomi i Europa, inkludert utvikling og oppskalering av egen produksjonskapasitet for smittevernutstyr. Dette kommer til uttrykk i initiativene under EUs styrkede helseberedskap. Den nye myndigheten HERA, Health Emergency Preparedness and Response Authority vil bli sentral i å utvikle, produsere, anskaffe og distribuere det Europa ville måtte trenge av medisinske mottiltak under både denne pandemien og ved neste helsekrise.

En robust helsenæring, herunder for medisinsk utstyr, er en forutsetning for fremtidig europeisk helseberedskap. Det kommer nå løpende aktuelle utlysninger og anbud som operasjonaliserer målet om mer robuste forsyningskjeder i Europa. Norske bedrifter kan engasjere seg i flere av EUs programsamarbeider, som blant annet EU4Health, Horisont Europa og InvestEU. Norge har mye relevant spisskompetanse å bidra med. Det styrker både vår nasjonale beredskap og helsenæring, samtidig som det bidrar til et løft for europeisk helseberedskap. Denne tilnærmingen er i tråd med regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen.

Under pandemien er tilgangen til smittevernutstyr og personlig verneutstyr (PVU) i Norge særskilt ivaretatt ved oppbygging av et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr og ved at det er inngått samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som produserer smittevernutstyr.

I mars 2020 ble det opprettet en midlertidig nasjonal innkjøps- og distribusjonsordning for smittevernutstyr som gjaldt ut 2020. I 2021 ble det bevilget midler til oppbygging, drift og vedlikehold av et lager for smittevernutstyr. Lageret har et volum tilsvarende seks mnd. pandemiforbruk og inneholder åndedrettsvern, munnbind, hansker, øyebeskyttelse, smittefrakker og heldekkende dresser, sprøyter, opptrekkskanyler og injeksjonskanyler til vaksinasjon. De siste anskaffelsene fra nasjonale leverandører blir etter planen levert i 2022.

Drift, forvaltning, videre oppbygging og utvikling av lageret fortsetter i 2022. For å sikre gode insentiver til effektiv drift organiseres beredskapslageret som en modell med lager i helseregionene, der de regionale helseforetakene eier varebeholdningen, står for innkjøp, rullering og utvikling av lageret. De regionale helseforetakene kan over tid utvikle lageret gjennom innkjøps- og beredskapsavtaler basert på det faktiske behov og i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Dette er forhold de regionale helseforetakene under ledelse av Helse Sør-Øst RHF fikk i oppdrag å utrede i oktober i år.

I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utrede forskriftsfesting av krav til kommuner og regionale helseforetak / helseforetak om å sørge for tilgang til smittevernutstyr og personlig verneutstyr (PVU) f.eks. tilsvarende seks måneders normalforbruk, ved å ha beredskapslager eller beredskapsavtaler med leverandører.

Regelverket for offentlige anskaffelser og for statsstøtte setter rammene for innkjøp av denne typen produkter. Det kan i utgangspunktet ikke diskrimineres for varers opprinnelse og mellom leverandører på bakgrunn av nasjonalitet når et marked med kommersielle aktører er tilgjengelig. Forbudet mot diskriminering innebærer at det ikke kan fastsettes krav eller kriterier, eller foretas handlinger eller unnlatelser, som gjør at utenlandske leverandører diskrimineres og/eller at norske leverandører favoriseres. Formålet bak reglene er blant annet å fremme effektiv ressursbruk og sikre at det offentlige opptrer med integritet. Norske produsenter må også innrette seg etter dette.