Begrunnelse

De tre partiene som sammen utgjør Tysklands neste koalisjonsregjering har gått sammen i regjeringsplattformen om å innføre 16-årig stemmerett. I dag er alminnelig stemmerett i Tyskland satt til 18 år, i likhet med Norge. Nå tar de til orde for å redusere stemmerettsalderen, i en erkjennelse av at en stadig mer politisert generasjon unge mennesker må ha innflytelse over styringen av landet.
Under valgkampen ble sosialdemokratenes kanslerkandidat intervjuet av Spiegel. Han uttalte der at «det viktigste vi kan gjøre [for å gi barn og unge mer medbestemmelse] er å gi 16-åringer stemmerett». Han viste til at dette synet er uttrykk for en lang sosialdemokratisk tankegang som går tilbake til Norgesvenn og tidligere forbundskansler Willy Brandt som, sammen med de liberale Fridemokratene, ga 18-åringer stemmeretten i 1970.
Valglovutvalget, som ble satt ned i 2017, overleverte sine anbefalinger til forhenværende kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i mai 2020. Et flertall i utvalget foreslo i den forbindelse at stemmerettsalderen bør senkes ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dette ble begrunnet i ønsket om å inkludere ungdom i demokratiet og gi ungdom praktisk erfaring i deltakende demokrati, hvilket også kan bidra til høyere valgdeltakelse senere i livet.
Saksområdene som behandles i kommunestyrer og fylkesting er gjerne svært relevante for ungdommer. Enten det gjelder videregående opplæring, kollektivtransport eller kulturtilbud. Tidligere har det blitt gjennomført to prøveordninger med 16-årig stemmerett kommunalt, i henholdsvis 2011 og 2015.
Syv medlemmer av valglovutvalget, deriblant tidligere justisminister Knut Storberget, foreslo videre at stemmerettsalderen burde senkes til 16 år ved stortingsvalg. De prinsipielle argumentene for å redusere stemmerettsalderen ved lokalvalg er like gjeldende for stortingsvalg. Som medlemmene påpekte, så er det ikke noe i veien for at 16-åringer gis stemmerett også ved stortingsvalg selv om de ikke har oppnådd myndighetsalder.