Kristoffer Robin Haug (MDG): Rettferdig rettergang er nedfelt i Grunnloven, som sier at «enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid». En rettferdig rettergang inkluderer et generelt kontradiksjonsprinsipp. Som undertegner av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen må Norge også garantere retten for rettferdig rettergang og imøtegåelse som kreves i artikkel 6 i konvensjonen.
Hvorfor er ikke denne retten eksplisitt uttalt og praktisert systematisk innenfor nulltoleransepolitikken i UD og Norad?
Begrunnelse
Det overordnede prinsippet for en rettferdig rettergang etter EMK art. 6 nr. 1 er at det skal være ”equality of arms,” altså at det skal være jevnbyrdighet og like muligheter til å bevise skyld og uskyld gjennom like muligheter til å få ordet, føre bevis, imøtegå andres vitneutsagn gjennom kryseksaminasjon, inhabilitet hos dommere osv. Tilsvarende prinsipp finnes i FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter art. 14 nr. 1.
EMK art. 6 nr. 1 forutsetter et generelt kontradiksjonsprinsipp (imøtegåelsesprinsipp) om at siktede skal ha mulighet til å kommentere anklagen og Påtalemyndighetens anførsler og bevis. En slik adgang forutsetter at siktede har fått kjennskap til det som fremsettes av Påtalemyndigheten, og at siktede gis tid og anledning til å kommentere dokumentasjonen rundt anklagen. Prinsippet om kontradiksjon er i straffeprosessloven blant annet kommet til uttrykk i straffeprosessloven §§ 86, 92, 214, 242 og 264.