Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Spørsmål

Kathy Lie (SV): I Hurdalsplattformen står det at regjeringa gradvis vil fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet.
Hvor mange enkeltstående, små kommersielle aktører er det som i dag har kontrakt for å drive statlige institusjoner, og hvordan ser statsråden for seg å gjennomføre et slik skille mellom små og store kommersielle aktører når anbud skal fases ut av barnevernet?

Svar

Kjersti Toppe: Regjeringa ønsker gradvis å fase ut kommersielle aktørar innanfor barnevernet og sikre ideelle verksemder langsiktige avtaler med det offentlege. Dette gjeld særleg der bruken av dei private er prega av konkurranseutsetjing og anbod, slik som i institusjonsbarnevernet. Samstundes skal omsynet til barn og familiar, og kvaliteten på tilbodet, alltid kome først.
I dag får mange av barna med dei største og mest samansette behova tilbod hos kommersielle leverandørar av institusjonsplassar, og store utanlandske konsern har betydelege markedsdelar. Desse barna bør det offentlege sjølv ta hand om. I tilleggsnummeret føreslår regjeringa difor 100 mill. kroner til å styrkje og omstille institusjonstilbodet neste år. Samstundes vil vi leggje til rette for meir bruk av ideelle aktørar og redusere behovet for enkeltkjøp frå kommersielle. Med forslaget i tilleggsnummeret viser regjeringa eit tydeleg retningsval for institusjonsbarnevernet.
Kommersielle har om lag 35 prosent av institusjonstilbodet i dag. Velferdstenesteutvalet viste at dei utanlandske konserna i 2018 hadde ein marknadsdel på 60 prosent av driftsinntektene i barnevernet, og at denne hadde auka betydeleg frå 2010. Den ønska dreiinga mot ein høgare del ideelle leverandørar, samstundes som dei statlege institusjonane tar over mange av tilboda som i dag vert gjort i kommersielle institusjonar, vil i seg sjølve redusere innslaga av store, kommersielle leverandørar. Dette vil derfor vere eit viktig strukturelt grep for å følgje opp målsettinga i plattforma.
Det er ikkje ein klar definisjon på kva som skal reknast som "store" aktørar, og same eigar kan drive forskjellige og mindre selskap, men når det gjeld leverandørar som Bufdir har nasjonale rammeavtalar med, er det ikkje urimeleg å rekne tre av fem som "store" (Aberia Ung AS, Stendi AS og Human Care AS). I tillegg har Olivia Norge AS eit monaleg antall godkjente plasser som kan nyttast ved einskilde kjøp. Samla sett står desse fire for store delar av det kommersielle institusjonstilbodet.
Når representanten spør om kor mange "små" og "enkeltstående" aktørar Bufetat har kontrakt med, er ikkje dette omgrep som er nytta i Hurdalsplattforma. Utover dei aktørane nemnde over, er det 13 kommersielle leverandørar som har mellom 2 og 21 godkjente institusjonsplassar. Desse kan nyttast av Bufetat til einskilde kjøp, men dei er altså ikkje omfatta av dei nasjonale rammeavtalane.
Med forslaget i tilleggsnummeret sett vi i gang eit viktig og tydeleg retningsval for utviklinga i institusjonsbarnevernet, og eg vil arbeide for at den fagleg ynskjelege retninga får tilstrekkeleg kraft i åra som kjem.
Ei utfasing av einskilde leverandørar kan ikkje skje over natta. Mellom anna må vi sikre eit alternativt og godt nok tilbod til barn i dei kommersielle institusjonane, og dette alternative tilbodet må byggjast opp. Dette er både eit fagleg og økonomisk spørsmål, men eg meiner at vi no med forslaget i tilleggsnummeret tek eit viktig skritt i riktig retning. Forslaget legg til rette for meir bruk av ideelle og redusert behov for kommersielle aktørar.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Spørsmål

Svar