Ola Elvestuen (V): Er regjeringen av den oppfatning at det kan gjøres fellingsvedtak på rovvilt utelukkende basert på om de til enhver tid gjeldende bestandsmålene er nådd, uavhengig av vilkårene i naturmangfoldloven § 18 og våre folkerettslige forpliktelser etter Bern-konvensjonen?
Begrunnelse
I Hurdalsplattformen er det flere punkt som vil innebære en endring av gjeldende rovviltpolitikk. Det står blant annet at «[n]år en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget». Videre skal disse bestandsmålene «defineres som både minimums- og maksimumsmål», og regjeringen vil dessuten «[u]trede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn».
Gjeldende rovviltpolitikk har frem til nå vært at forvaltningen styrer etter bestandsmålene vedtatt av Stortinget, men at alle fellingsvedtak like fullt må være i tråd med vilkårene i naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen. Dette følger også av rovviltforlikene vedtatt av Stortinget. Det vil si at de aktuelle rovdyrene for eksempel må utgjøre et visst skadepotensiale etter nml. § 18 (1) b.
Ut fra sin ordlyd virker det som regjeringens nye politikk etter Hurdalsplattformen er at det at en bestand ligger over bestandsmålet er et tilstrekkelig argument for å gjøre fellingsvedtak, jf. at disse skal defineres som «maksimumsmål».
Regjeringen har i utgangspunktet et skjønnsmessig handlingsrom i rovviltpolitikken, men å se helt vekk fra naturmangfoldloven i utøvelsen av forvaltningsmyndighet på dette området virker å være i klar motstrid med både norsk lov og med Norges internasjonale forpliktelser.
At vilkårene i loven må være til stede for å beslutte felling, og at dette må avgjøres konkret ut fra den faktiske situasjonen, fremgår også av Høyesteretts dom av 26. mars d.å. (HR-2021-662-A), jf. for eksempel dette utdraget fra avsnitt 108:
«Samlet sett innebærer dette at naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c etter min mening åpner for å trekke inn et bredt spekter av offentlige interesser. Men for at felling skal kunne besluttes, må disse interessene samlet sett gjøre seg gjeldende i så vesentlig grad at de veier tyngre enn de vernehensyn som også gjør seg gjeldende».
Det vil være av stor interesse for Stortinget om Hurdalsplattformen er slik å forstå at regjeringen har som mål å forlate dette utgangspunktet.