Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:367 (2021-2022)
Innlevert: 14.11.2021
Sendt: 15.11.2021
Besvart: 18.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre Norge et helseløft, og hva vil statsråden gjøre for å heve statusen til dem som jobber på sykehjem?

Begrunnelse

Det er stadig økende bekymring knyttet til om Norge vil ha nok helsepersonell i fremtiden. Den siste tiden har det bla vært diskusjon om hvordan man skal få nok fastleger til å dekke behovet rundt om i landet, men også hvordan stor etterspørsel etter sykepleiere skaper utfordringer i kommunene.
Denne uken kunne vi lese i BA at det for eksempel er økende sykepleiermangel på sykehjem i Bergen, bare her mangler over 50 sykepleiere. Dette samtidig som sykepleieren Andrea skriver leserinnlegg i BT om at sykepleiere på sykehjem har et ufortjent dårlig rykte.
I alt for mange kommuner bruker lokalpolitikerne helsebudsjettet som en salderingspost. Resultatet er underbemanning på sykehjemmene, dårligere tjenester for de eldre, dårlige arbeidsforhold for helsepersonellet og høyt sykefravær. Dårlige arbeidsforhold er nok medvirkende til at det å jobbe som sykepleier på sykehjem får et ufortjent dårlig rykte.
FrPs løsning er like god som den er enkel: La staten ta over finansieringen av eldreomsorgen (SIO). Dette fikk FrP gjennom som et forsøksprosjekt i 12 kommuner og resultatene var formidable. Pleietrengende, ansatte og pårørende fortjente at tjenestene ble bedre og ikke minst var kommunene fornøyd.
Dessverre valgte ikke den nåværende Ap-ledede regjeringen å prioritere penger til forsøksprosjektet, til tross for at deres egne ordførere ba ettertrykkelig at forsøksprosjektet skulle få gå ut tiden som planlagt.
I en tid der Norge har et underskudd på nesten 7000 sykepleiere, kreves imidlertid flere grep uavhengig av hvilken politisk farge man har. Mangelen på helsepersonell i Norge er en varslet krise og det handles nå. SSB sin klare anbefaling er at det er «nødvendig med en klart sterkere økning i utdanningen i kombinasjon med andre tiltak for å motvirke at mangelen på sykepleiere forsterker seg». Dette er en utvikling som ikke kan vedvare, og som setter hele helsevesenet under press. Norge trenger et helseløft og det haster.
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/0GrpzA/sykepleiere-paa-sykehjem-har-et-ufortjent-daarlig-rykte
https://www.ba.no/okende-sykepleiermangel-pa-sykehjem-i-bergen/s/5-8-1741664

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler representantens bekymring for personelldekningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det fremgår av KS' arbeidsgivermonitor at kommunene har særlige utfordringer med å rekruttere sykepleiere, men at også leger, psykologer, vernepleiere og helsefagarbeidere er vanskelig å rekruttere. Dette bekreftes av NAVs bedriftsundersøkelse for 2021, som viser en estimert mangel på blant annet 5350 sykepleiere, 1900 helsefagarbeidere, 1450 spesialsykepleiere, 1300 legespesialister, 600 vernepleiere, 400 psykologer, 150 jordmødre og 2100 andre helseyrker i alle næringer samlet.
Dette er en viktig problemstilling som vi ønsker at den varslede helsepersonellkommisjonen skal se nærmere på. Som det fremgår av Hurdalsplattformen vil regjeringen nedsette en helsepersonellkommisjon med representasjon fra partene, helse- og omsorgstjenesten og utdanningsinstitusjonene, for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet. Vi er godt i gang med arbeidet og har allerede gjennomført et innspillsmøte med partene i arbeidslivet og med Kontaktforumet for brukere av helse- og omsorgstjenesten.
Det fremgår videre av Hurdalsplattformen at regjeringen vil utarbeide en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen, satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og få ned sykefravær i eldreomsorgen, samt vurdere nye nasjonale tiltak for å sørge for rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner. Oppfølgingen av dette må vi komme nærmere tilbake til.
I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreligger det allerede en rekke tiltak som blant annet har til formål å styrke bemanningen i sykehjem, og som inngår i Kompetanseløft 2025. Kompetanseløft 2025 er en plan som har til formål å bidra til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig kompetanse og personell, samt til en faglig sterk tjeneste.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. Dette forsøket har pågått siden 2016 og skulle opprinnelig vært avsluttet etter tre år. Denne måten å finansiere tjenestene i kommunene på bryter med prinsippet om lokal selvråderett. Når staten overtar finansieringen av en sektor fratas kommunene, slik jeg ser det, muligheten til å selv prioritere ressursene der behovet er størst. Forsøket har også gitt staten betydelige merutgifter. Jeg kan derfor ikke se at denne måten å finansiere omsorgstjenester på vil være bærekraftig på sikt. De positive erfaringene fra forsøket, som for eksempel økt kompetanse ved tildeling av omsorgstjenester, vil bli fulgt opp i departementets videre arbeid.