Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:366 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 15.11.2021
Besvart: 24.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvilke virkemidler vil regjeringen bruke for å unngå en økende asylstrøm til Norge, og er statsråden enig i at en økning i asylsøknader til Norge ikke er ønskelig?

Begrunnelse

Vi ser at antall asylsøkere til Europa er høyt, og at migranter benyttes som politiske brikker av autoritære regimer som Hviterussland.
Asylsøkere og migranter som tar seg til Norge og Europa egenhendig er ikke plukket ut av FN, og erfaringsmessig er det en liten andel som vil ha et beskyttelsesbehov. Det er indikasjoner på at Hviterussland markedsfører «pakketurer» til Europa for mennesker som vil søke asyl. En økning i antallet asylanter vil medføre en ressursøkning som går på bekostning av hjelp av reelle flyktninger, bla. i nærområdene.
For å unngå en økning til Norge er det viktig at regjeringen er tydelige og konsekvente. I 2015 gikk Jonas Gahr Støre ut og mente Norge burde ta imot 10 000 syrere til Norge. Resultatet var at Norge fikk en strøm av asylsøkere som opplevde at de var invitert. Det er derfor viktig at regjeringen nå kommuniserer klart internasjonalt og kommer med tydelige tiltak for å hindre en potensiell ny migrasjonsbølge til Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen vil føre en rettferdig, forutsigbar og ansvarlig innvandringspolitikk. For å beskytte og bevare asylinstituttet slik at det er i stand til å gi beskyttelse til de som er forfulgt, er det viktig å forbygge irregulær migrasjon og å redusere antall grunnløse asylsøkere til Norge.
For å forebygge irregulær migrasjon til Europa og Norge er det behov for innsats internasjonalt og nasjonalt. Nasjonalt mener regjeringen at en rettferdig, forutsigbar og ansvarlig innvandringspolitikk er et viktig grep for å forebygge økt antall grunnløse asylsøkere til landet. Dette innebærer også en fortsatt satsing på retur av personer uten lovlig opphold. Dersom Norge skulle oppleve økt antall asylsøkere til landet har Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiet beredskapsplaner som vil bli iverksatt.
I kjølvannet av flyktningkrisen i 2015/2016 ble det vedtatt en rekke innstramninger i regelverket for å håndtere de høye ankomsttallene, hvorav de fleste fortsatt er gjeldende i dag. Det ble bl.a. gitt en beredskapshjemmel som på visse vilkår kan settes i verk i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere. Da kan asylsøknader fra personer som ankommer norsk grense fra et nordisk naboland nektes realitetsbehandling, og personene kan bortvises. Videre har dagens utlendingsregelverk flere hjemler som vil være relevante i en situasjon med høye asylankomsttall. Dette gjelder særlig adgangen til å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fra personer som kommer til Norge via trygge tredjeland og ulike hurtigprosedyrer, bl.a. for behandling av antatt åpenbart grunnløse asylsøknader.
Når det gjelder håndteringen av asylsøkere som kommer til Norge, vil jeg poengtere at departementet har delegert det operative ansvaret for innkvarteringen av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI). Som en del av dette ansvaret skal UDI til enhver tid ha beredskap for å kunne håndtere raske endringer i antallet asylsøkere til Norge.
Siden 2015 er politiets planverk for massetilstrømning mot Norges Schengen- yttergrense, gjennomgått og oppdatert.
Internasjonalt er Norge er del av Schengen-samarbeidet. Regjeringen legger vekt på et godt samarbeid med EU om migrasjonspolitikken og vil delta i samtaler i EU om migrasjonsspørsmål og søke løsninger mellom europeiske stater.
Det er i dag om lag 82 millioner mennesker på flukt i verden, og en stor andel av disse oppholder seg i naboland til landet de flykter fra. Det er derfor avgjørende å styrke den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig av de som oppholder seg i disse områdene. Regjeringen vil bygge opp en solidaritetspott i utviklingsbudsjettet på minst 5 milliarder kroner for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne.
Jeg viser for øvrig til mitt svar 16. november 2021 på skriftlig spørsmål nr. 303 til representanten Holm Lønseth, hvor jeg redegjorde grundig for relevante tiltak knyttet til regelverk og innkvartering ved eventuelt økt antall asylsøkere til landet.