Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:316 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 10.11.2021
Besvart: 18.11.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): I Hurdalsplattformen satt regjeringen 1. juli som frist for å søke om oppløsing. Nå er denne fristen endret til 1. mars. Begrunnelsen er at det trengs tid til å forberede valg til eventuelle nye kommuner og fylkeskommuner ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 2023.
Hvilke konkrete oppgaver er det som kreves tre måneder ekstra arbeid, og er det så viktig å ha god tid for administrasjonen at det trumfer over fylkenes mulighet til å gjennomføre demokratiske prosesser?

Begrunnelse

Flere fylker og kommuner ble tvangssammenslått mot sin vilje i 2019. Flere partier på fylkes- og lokallagsnivå ønsker å lytte til egen befolkning i spørsmålet om oppløsning. Å ha en frist for å søke om oppløsning 1. mars hindrer effektivt alle kommuner og fylker å avholde demokratiske folkeavstemminger om hvorvidt de ønsker oppløsning eller ikke.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Regjeringen vil legge til rette for at nye fylkeskommuner og kommuner skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2024. Dette er det tidligst mulige og beste tidspunktet nye fylkeskommuner og kommuner kan tre i kraft. Nye fylkesting og kommunestyrer vil da kunne velges ved det ordinære kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023.
Deling av fylkeskommuner er en nasjonal, lovregulert prosess. Det er Stortinget som fatter vedtak om deling av fylker, jf. inndelingsloven § 5. For å rekke ikrafttredelse til 1. januar 2024, må Stortinget fatte vedtak om endret fylkesinndeling innen sommeren 2022. Et formelt vedtak om deling sommeren 2022 er nødvendig blant annet for å ha tilstrekkelig med tid til forberedelser til valggjennomføring og endringer i statlige registre som følge av endringer i fylkesinndelingen. Tidsplanen gir også politiske partier mulighet til å ha en forutsigbar nominasjonsprosess til kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023, og legger til rette for at manntallet og øvrige tekniske løsninger for valggjennomføringen, er på plass.
For at regjeringen skal kunne fremme en proposisjon om endringer i fylkesinndelingen og lovendringer våren 2022, slik at Stortinget kan fatte nødvendige vedtak innen sommeren 2022, må tvangssammenslåtte fylkeskommuner innen 1. mars 2022 utrede og sende søknad til departementet om deling.
Jeg understreker at fristen er satt for at departementet skal kunne legge frem en godt opplyst sak for Stortinget. Departementet har kun kort tid på seg til å forberede proposisjonen som skal legges frem for Stortinget (Prop. LS). Tidsplanen forutsetter allerede unntak fra de ordinære utredningsprosessene i departementet, samt en aksept fra Stortinget for at saken fremmes senere enn det som er vanlig, slik at Stortinget kan fatte vedtak innen 1. juli 2022.
For prosessen som gjelder deling av kommuner, gjelder den samme tidsplanen. Departementet legger opp til at kongelige resolusjoner om deling skal fremmes og vedtas innen sommeren 2022, for å sikre tilstrekkelig tid til forberedelser til valggjennomføring høsten 2023.
Før vedtak om delinger kan tre i kraft, må det gjøres mye arbeid i alle forvaltningsnivåer. Det må gjøres endringer i statlige registre, i matrikkelen og i beregningen av fordeling gjennom inntektssystemet for de nye fylkeskommunene. Dette er viktig blant annet for å sikre utbetaling av velferdsordninger, skatteinnkreving, koordinering av nødetater mv.
Det er mange hensyn som skal ivaretas i denne prosessen. Mange er utålmodige, og ønsker en så rask avklaring av delingsspørsmålet som mulig. Selv om denne tidsplanen innebærer knappe frister for både kommunene, fylkeskommunene og staten, vil det være tilstrekkelig med tid til å gjennomføre utredning og innbyggerhøringer, fatte formelle vedtak og forberede opprettelsen av de nye kommunene og fylkeskommunene til 1. januar 2024. Jeg har likevel forståelse for at enkelte kommuner og fylkeskommuner kan oppleve fristen 1. mars som knapp. Jeg har derfor i brev til kommunene og fylkeskommunene bedt de ta kontakt med departementet dersom de ser at det oppstår særskilte utfordringer med å komme i mål med søknadsprosessen til 1. mars 2022.