Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:252 (2021-2022)
Innlevert: 03.11.2021
Sendt: 04.11.2021
Besvart: 11.11.2021 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Selskapet til næringsministeren har fått offentlige tilskudd på nesten 100 millioner kroner. Samtidig kritiserer statsråden den forrige regjeringen for å ha drevet en «passiv næringspolitikk». I Hurdalsplattformen varsler den nye regjeringen en «aktiv næringspolitikk».
Hva vil en «aktiv næringspolitikk» bety for en privat bedrift slik som Vestre AS, sammenlignet med en «passiv næringspolitikk», og hvor mye mer ville selskapet ha fått i offentlige tilskudd under det nye, mer aktive regimet?

Begrunnelse

Nettavisen skrev 2. november at næringsministerens møbelbedrift har fått til sammen 95 millioner kroner i offentlige tilskudd gjennom Enova, Innovasjon Norge, og kommunen. Møbelprodusenten Vestre AS går ifølge Nettavisen godt og har investert 300 millioner kroner. Næringsminister Vestre selv har en reell formue som avisen anslår til over 100 millioner kroner. For vanlige folk fremstår det nok noe urimelig at en suksessbedrift som ledes av en mangemillionær får betydelige summer i tilskudd fra staten. Det fremstår enda mer urimelig når statsråden i et intervju med Klassekampen 2. november kritiserer den forrige regjeringen for å ha ført en «passiv næringspolitikk», og viser til at den nye regjeringen vil føre en progressiv og aktiv næringspolitikk. I Hurdalsplattformen spesifiseres det at «Staten skal engasjere seg mer gjennom en kraftfull verktøykasse og ta sitt ansvar for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke sin innkjøpsmakt til å skape sterke hjemmemarkeder.» Det bes derfor om at statsråden på generelt grunnlag gjør greie for hva en «aktiv næringspolitikk» vil bety for en privat bedrift som Vestre AS, sammenlignet med forrige regjerings «passive næringspolitikk».

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er nødvendig å slå fast at det gjengitte tallgrunnlaget som danner bakgrunnen for spørsmålet ikke er korrekt. Bedriften Vestre AS har mottatt tilskudd som er vesentlig mindre enn 100 mill. kroner. Siden jeg nå har en rolle som passiv eier i selskapet finner jeg det ikke naturlig å gå nærmere inn på selskapet utover dette.
Som næringsminister vil jeg fremme aktiv næringspolitikk. Det innebærer at staten skal stille opp for næringslivet, bruke hele verktøykassen og ha tydelige mål for næringspolitikken.
Jeg er opptatt av at norske bedrifter skal ha gode rammevilkår som legger til rette for private investeringer og verdiskaping. Det private eierskapet og initiativet skal være utgangspunktet i norsk næringsliv. For at vi skal øke eksporten med 50 prosent og redusere utslipp med 55 prosent i løpet av dette tiåret må vi få opp takten i omstillingen. Jeg vil følge nøye med på konkrete utviklingstrekk i norsk økonomi som jeg mener er særlig sentrale for vår omstillingsevne og følge utviklingen over tid. Nivået på investeringer i fastlandsøkonomien og sysselsettingsandel er noen sentrale størrelser i denne sammenhengen. Vi får ikke til denne omstillingen uten en aktiv næringspolitikk. En del av den grønne omstillingen vil ikke raskt nok være lønnsomt for private bedrifter å gjennomføre alene, så da må også staten stille opp.
Med en aktiv næringspolitikk mener jeg konkret at staten i større grad bør legge til rette for nødvendig infrastruktur, vurdere partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling, bidra med kapital og annen risikoavlastning og gjennom sine innkjøp legge til rette for sterke hjemmemarkeder. For at norske bedrifter skal kunne vokse er jeg opptatt av å forenkle og styrke ordningene i virkemiddelapparatet til det beste for næringslivet.
En aktiv næringspolitikk handler også om å lytte til bedriftene og deres behov, og bidra til lønnsomme arbeidsplasser i hele bredden av næringslivet. Det er bakgrunnen for at jeg vil møte minst 100 bedrifter før nyttår for å få deres innspill til hvordan næringslivet og staten kan jobbe sammen for å oppnå de målene vi har satt oss for vekst og grønn omstilling.
For å lykkes med omstilling og få opp store grønne prosjekter er kapital en forutsetning, og her vil staten ha en rolle. I budsjettet for 2022 har jeg derfor foreslått en ny ordning med grønne vekstlån som vil gi muligheter for flere og større grønne prosjekter i hele landet. Jeg er samtidig opptatt av å legge til rette for at norsk næringsliv kan knytte seg opp mot ordninger på europeisk nivå, og foreslår derfor å øke deltakelsen i InvestEU med 70 mill. kroner. Dette vil gjøre mer kapital tilgjengelig som kan utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet. Regjeringens forslag til endringer i budsjettet vil kunne bidra til økte investeringer opp mot 3 milliarder kroner, aller mest privat kapital. Samlet sett er dette grep som vil utløse større verdiskapende prosjekter og skape flere arbeidsplasser.
Regjeringen vil dessuten styrke eksporten fra fastland-Norge. Jeg er derfor opptatt av at statens verktøy for å bistå norske eksportbedrifter styrkes og treffer godt slik at norsk næringsliv lykkes. Jeg har allerede foreslått en ny eksportfremmesatsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter som oppstår gjennom EUs grønne giv (Green Deal) og EUs gjenreisningsplan etter koronapandemien. Dette vil medvirke til at norsk næringsliv kan posisjonere seg best mulig og utnytte mulighetene disse initiativene gir.
Jeg ser frem til å komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettene i årene fremover med forslag til grep og virkemidler for en mer aktiv næringspolitikk.