Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:106 (2021-2022)
Innlevert: 21.10.2021
Sendt: 22.10.2021
Besvart: 28.10.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hvor mange straffesaker ble henlagt i 2018, 2019 og 2020 med en henleggelsesbegrunnelse som knytter seg til gjerningspersonens strafferettslige tilregnelighet?

Begrunnelse

Med bakgrunn i siste tids hendelser, er det naturlig å se nærmere på det relevante lovverket rundt hvordan vi som samfunn møter personer som ligger i skjæringspunktet mellom straffesaksfeltet og psykiatrifeltet.
Det er på den bakgrunn interessant å vite omfanget av saker de seneste tre år, hvor anmeldte forhold har blitt påtaleavgjort ved henleggelse som har vært grunnet på at påtalemyndigheten har vært i tvil om de subjektive straffbarhetsvilkår er oppfylt, som følge av vurderinger knyttet til gjerningspersonens skyldevne.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Tall innhentet fra riksadvokaten viser at antall saker henlagt på grunn av tvil om gjerningspersonens tilregnelighet var henholdsvis 3844 i 2018, 4341 i 2019, og 4413 i 2020.
Henleggelse grunnet tvil om tilregnelighet er, ifølge rundskriv fra riksadvokaten, forbeholdt tilfeller hvor det er klare holdepunkter for utilregnelighet. Slike holdepunkter vil typisk være informasjon i en foreløpig eller fullstendig rettspsykiatrisk undersøkelse eller annen dokumentasjon fra helsevesenet.
Forholdet vil likevel ikke bli henlagt dersom det vurderes å være grunnlag for å reise sak om særreaksjon. Ved lovendring som trådte i kraft 20. oktober 2020 ble samfunnsvernet styrket. Tyngdepunktet i vurderingen av behovet for særreaksjon er nå den antatte risikoen for at vedkommende begår nye, alvorlige integritetskrenkende lovbrudd, noe som ikke nødvendigvis beror på grovheten av det forholdet som allerede er begått. Riksadvokaten opplyser at det i rundskriv er gitt tydelige føringer for etterforskningen i saker hvor særreaksjon kan være aktuelt.
Det er blant annet understreket at anmeldelse skal opprettes, at varetektsfengsling (fortrinnsvis gjennom institusjonsplassering) nøye skal vurderes, og at etterforskningen må innrettes med tanke på å belyse risikoen for fremtidige handlinger, også i saker hvor det begåtte lovbruddet ansees mindre alvorlig.