Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:87 (2021-2022)
Innlevert: 20.10.2021
Sendt: 21.10.2021
Besvart: 01.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å løse ambulanseutfordringen på Sørlandet sykehus som beskrevet i eksemplene undertegnede nevner?

Begrunnelse

La meg først gratulere statsråden med jobben som helse og omsorgsminister.
Ambulansetjenesten på Sørlandet sykehus er under sterkt press og tillitsvalgte og ansatte har ved flere anledninger gitt utrykk for mangler ved dagens ambulanseberedskap i regionen. Jeg vil trekke frem flere momenter som jeg mener det er viktig at statsråden blir gjort oppmerksom på, og så vil jeg utfordre statsråden på tiltak for å bedre prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus.
En gjenganger ved utfordringene er at ambulansene ofte er på «andre» oppdrag. Det kan dreie seg om drosjeturer/pasienttransport hvor ambulansen er på ordinært transportoppdrag mellom ett av de tre sykehusene på Agder, men også at ambulansetjenesten må rykke ut til såkalte tulleoppdrag hvor ambulansene nærmest kjører i skytteltrafikk for å sjekke ut en person som ikke er syk. Dette har vært tema ved flere anledninger tidligere og frykten er at ambulansen skal ha en samtidskonflikt hvor de er på et oppdrag som ikke er reelt mens de ikke kan rykke ut i tide til en reelt oppdrag.
Saken er omtalt i lokalavisen Agder og jeg håper statsråden tar seg tid til å lese den her: https://www.avisenagder.no/flere-titall-utrykninger-til-samme-adresse-ny-runde-med-misbruk-av-ambulansetjenesten/s/5-99-1067064
I tillegg så ønsker sykehusledelsen å redusere åpningstidene på den såkalte korona-ambulansen som ble satt under koronapandemien som er sterkt ettertraktet uavhengig av korona eller ikke. Fjernes denne ambulansen eller den får redusert åpningstid så vil det også gå ut over de andre ambulansene som allerede er under sterkt press.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Prehospitale tjenester er en viktig og sentral del av landets helsetjeneste. Helse Sør-Øst RHF, som har sørge-for-ansvar i regionen, har informert meg om den aktuelle problemstillingen som ligger til grunn for representantens spørsmål.
Klinikk for prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus HF har ansvar for ambulanseoppdrag i Agder, Nissedal og Fyresdal i Telemark, samt Lund kommune i Rogaland. I perioden januar til september 2021 har klinikken gjennomført 29 846 ambulanseoppdrag, noe som er uendret sammenlignet med samme periode i 2018. Opptaksområdet har innbyggere med et høyt antall henvendelser til AMK, og dette blir kontinuerlig håndtert sammen med kommunal helsetjeneste og aktuelle brukere.
Det pågår nå et prosjekt for å optimalisere ambulansetjenesten i Agder, og flere prosjekter er planlagt i kommende strategiperiode. Eventuelle ambulanseoppdrag vurderes ved hjelp av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som er et beslutningsstøtteverktøy i akuttmedisinske kommunikasjonssentraler og legevaktssentraler. Dette er et verktøy som skal ivareta at henvendelser om ambulanse fra privatpersoner gis korrekt hastighetsgrad og som dessuten reduserer uønsket variasjon nasjonalt. Videre benyttes også ambulanse til pasienter som er i en for dårlig helsetilstand til å kunne benytte seg av offentlig transport, egen bil eller drosje på vei til eller fra nødvendig helsehjelp.
Den såkalte "koronaambulansen" var et ekstratiltak knyttet til frakt av pasienter med covid-19 i ambulanseområdet. Behovet oppstod da ekstraordinære smitteverntiltak og vask av ambulanser medførte mer tid til rengjøring og omkledning av personell enn i en normalsituasjon. Samfunnet generelt og helsetjenesten trapper nå gradvis ned ekstratiltak knyttet til covid-19, og det samme gjør man også ved Sørlandet sykehus HF. Andel aktive ambulanser er nå normalisert i regionen, og er på samme nivå som før pandemien. Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at tilgjengelige ambulanser ikke er en statisk størrelse, men reguleres avhengig av faktisk behov og beredskapssituasjon. Det legges videre til grunn fra helsetjenestens side at alle innbyggerne skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger, når de trenger det.