Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2798 (2020-2021)
Innlevert: 13.08.2021
Sendt: 13.08.2021
Besvart: 20.08.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Sykepleiere ved Sykehus Innlandet melder om økende samtidighetskonflikter, noe som i verste fall kan få fatale konsekvenser som på Lillehammer. Krav i Økonomisk langtidsplan har tatt ned senger og sykepleiestillinger. Pasientpågangen er like stor om ikke større med færre sykepleiere til oppgavene. Samtidighetskonflikter har blitt en del av hverdagen. Melding om avvik fører ikke frem.
Hvor mange fatale konsekvenser av samtidighets konflikter må til for at styringen endres og grunnbemanningen styrkes?

Begrunnelse

I Virksomhetsstrategi 2021-2024 blir Innlandet beskrevet fra Sykehuset Innlandet som:

«Befolkningen blir generelt eldre. Innlandet er det fylket i Norge med høyest antall over 65 år i forhold til antall i yrkesaktiv alder og antallet eldre vil øke frem mot 2040. I tillegg vil Innlandet i fremtiden oppleve flere pasienter med kroniske og sammensatte sykdomsbilder som krever tverrfaglig tilnærming, samtidig som sykehus og kommuner vil oppleve større utfordringer med å rekruttere kompetent helsepersonell. Komplekse og sammensatte symptomlidelser og alvorlig kronisk sykdom hos barn og ungdom skaper også spesielle utfordringer.»
Til tross for at virksomhetsstrategi beskriver et økende behov, straffes Sykehuset Innlandet i Økonomisk langtidsplan med en nedgang i befolkningsvekst.

«Økonomisk langtidsplan 2021-2024 viser at Sykehuset Innlandet står foran en utfordrende økonomisk situasjon i fireårsperioden. Oppdatering av befolkningstall og befolkningssammensetning, sosioøkonomiske kriterier og bruk av private aktører er elementer i inntektsmodellen fra Helse Sør-Øst RHF. Endringene i disse elementene gjør at Sykehuset Innlandet får noe reduserte inntektsrammer fra eier i årene som kommer. Årsaken er at befolkningen i Innlandet vokser relativt mindre enn i de andre sykehusområdene i Helse Sør-Øst. I tillegg til reduksjon i inntektsrammer, vil stadig mer av driftsbudsjettet måtte prioriteres til høykostmedisiner, pasientreiser, digitale løsninger og behandlingshjelpemidler Foretaket har innenfor somatisk virksomhet tidligere hatt høy DRG-produksjon per brutto månedsverk, over snittet i foretaksgruppen. Sykehuset Innlandet hadde i 2018 lavere aktivitet enn forventet og en høyere bemanning enn planlagt. DRG-produksjonen per brutto månedsverk ble derfor lavere enn tidligere år. Det var en positiv utvikling i 2019 i forhold til 2018. Foretaket ser at det vil bli krevende å øke produktiviteten ytterligere i planperioden, men kontinuerlig effektivitetsarbeid kombinert med omstillingsarbeid i foretaket vil bidra til å effektivisere pasientbehandlingen.»

Vi opplever allerede i dag effekten av omstillingen som er gjort- med en arbeidshverdag som preges av samtidighetskonflikter og det skal nå gjøres en ny omstillingsprosess i SI, til tross for beskrevet bilde i virksomhet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg innledningsvis påpeke at alle helseforetak må forholde seg til gjeldende økonomiske rammer vedtatt av Stortinget, og prioritere midler og ressursbruk ut fra overordnede føringer, gjeldende rammebetingelser og faglige vurderinger. Jeg vil også framheve at mange sykehus har hatt en krevende situasjon gjennom pandemien. Mange ansatte har opplevd ekstra arbeidsbelastning som følge av forsterket behov for smittevern og beredskap, begrenset tilgang på ekstrapersonell – parallelt med ivaretakelse av både covid19-pasienter og øvrig ordinær drift.
Representanten Andersen viser til situasjonen ved Sykehuset Innlandet, hvor sykepleiere har opplevd økende samtidighetskonflikter som følge av økonomiske krav og redusert bemanning.
Såkalte samtidighetskonflikter utløses gjerne av at krevende situasjoner oppstår parallelt og kan innebære at pasienter ikke gis optimal behandling. Gode og trygge tjenestetilbud til pasienter og gode arbeidsforhold for ansatte, står helt sentralt i helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det på generelt grunnlag en kjensgjerning at tidskonflikter kan oppstå i en travel og uforutsigbar sykehushverdag, og det er ikke mulig å bevilge eller organisere seg bort fra alle samtidighetskonflikter som kan oppstå.
Helse Sør-Øst RHF er bedt om en kommentar i anledning spørsmålet og har innhentet en uttalelse fra Sykehuset Innlandet HF. Enkelte avdelinger og ansatte ved sykehuset har opplevd et stort press gjennom pandemien. Mange ansatte har også tatt på seg nye og til dels uvante arbeidsoppgaver. Sykehuset gjør sitt ytterste for å sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig med ressurser, også ved sykehusavdelinger med et mindre forutsigbart pasientbelegg. Det vil likevel ikke være mulig å bemanne alle enheter og funksjoner på en slik måte at samtidighetskonflikter helt kan utelukkes.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til demografiske og økonomiske utfordringer som er omtalt i Sykehuset Innlandets virksomhetsstrategi og økonomiske langtidsplan. Jeg har innhentet innspill fra Helse Sør-Øst RHF om de økonomiske planforutsetningene som er lagt til grunn. Helse Sør-Øst RHF har som kjent etablert en inntektsmodell som danner utgangspunktet for fordelingen av den økonomiske rammen som regionen mottar over statsbudsjettet mellom regionens helseforetak. Inntektene fordeles her slik at alle helseforetakene skal settes økonomisk i stand til å levere gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, og som er tilpasset befolkningens ulike behov og helseforetakenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger. Helseforetakene får i sine oppdrags- og bestillingsdokument fra Helse Sør-Øst tildelt en samlet basisramme. Det er opp til helseforetakene å disponere basisrammen til drift og investeringer. Helseforetakene har selv ansvar for å tilpasse driftsmodell og iverksette tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet innenfor sin disponible ramme.
Sykehuset Innlandet HF har en befolkningssammensetning og en befolkningsvekst som tilsier at det behovet for ressurser blir noe lavere i de kommende årene, sammenlignet med øvrige helseforetak i regionen. Ved oppdatering av den regionale inntektsmodellen gir dette en reduksjon i inntektsrammen, før det tas hensyn til forutsatte årlige bevilgninger til aktivitetsvekst. Samlet sett er det ikke lagt til grunn at Sykehuset Innlandet HF får en reduksjon i inntektsrammen i planforutsetningene for økonomisk langtidsplan. Både i økonomisk langtidsplan 2021-2024 og 2022-2025 har Sykehuset Innlandet HF en årlig økning i sin totale inntektsramme. De faktiske bevilgningene til Sykehuset Innlandet i planperioden avhenger imidlertid av Stortingets årlige bevilgninger.